Slik så utgangspunktet på brevhodet ut til de som ble
invitert:
Roger Hegerland
Solstadlia 35
1395 HVALSTAD Hvalstad,
den 08.05.2000
Tlf: 88008865
X….
Manifest!
Jeg er en 35 år gammel forfatter
og astrolog, med plettfri vandel.
Manifest som vedlagt - og
invitasjon til et comeback du kun vil oppleve en gang i ditt liv.
Ta kontakt over telefon eller
korrespondanse for mer informasjon.
Velkommen.
Med vennlig hilsen
Roger Hegerland
Vedlegg: Mappe.
E-Mail: pilkoss@netcom.no ------Http://www.pilkoss.no
Noen av de som fikk manifestet tilsendt var altså disse:
Det Kgl.Slott
DDMM Kongen og Dronningen
0010 OSLO
Stortinget
Kjell Magne Bondevik
Karl Johansgt. 22
0026 OSLO
UD v/Terje Rød Larsen og Mona Juul
7-Juni - pl. 1
Postboks 8114, dep
0032 OSLO
Stortinget
v/Statsminister Jens Stoltenberg
Karl Johansgt. 22
0026 OSLO
Oslo Bispedømme
Biskop Gunnar Stålseth
Postboks 937, Grønland
0135 OSLO
Kirkerådsdirektør Erling J. Pettersen
Postboks 7062, Majorstua
0306 OSLO
MANIFEST
COMEBACK
Å ta en endelig avgjørelse
uten mulighet for retur, og med fare for eget liv er aldri enkle å ta. Jeg vet ikke
hvordan jeg skal si dette, så jeg sier det direkte:
Et av mine tidligere liv har vært som Jesus.
Å si dette i Norge og mene
det, betyr fare for mitt åndsliv, fremtid, integritet og frihet. Vil med stor sannsynlighet
medføre at min familie, familielege igjen vil forsøke å tvangsinnlegge meg,
slik de forsøkte i mai 1995.
I betingelsesløs kjærlighet
og tillit til Gud i den hensikt å oppfylle
den kontrakt som ble inngått for 2000 år siden. Nå må all den sorg og harme som
jeg bærer inni meg over å bli sensurert i mitt eget land få komme frem. Vi har
ikke "fatwa" i Norge, men lege profesjons muren, makten og media
tvinger det de ikke ønsker til taushet, myndighetene vegrer seg for å støtte
opp med penger til andre enn sine egne. Psykiater/leger kan sammen med en
kommune overlege tvangsinnlegge de mennesker som står for elementer de ikke
ønsker å debattere! Hva slags ytringsfrihet er dette?
Jeg møter nå ansikt til ansikt konsekvenser av
tidligere handlinger fra mai 1995.
Jeg tvinges av familie/lege/psykiater/autoriteter til
å holde skjult er dette kallet fra
og guidingen fra Gud, som har vart siden høsten 1994.
Det
er umulig å flykte fra Gud.
I Mai 1995, som 30 åring fortalte
jeg til en journalist i VG og i en fullsatt Asker kirke første gang i.h.t. min
samvittighet om mine innerste hemmeligheter åpenbaringer, rundt denne innsikten
og mitt kall, som kom første gang for 6 år siden i 1994, etter at jeg hadde
foretatt et verdivalg, sagt opp jobben, og skrevet 2000 sider på 4 måneder, som
ble til boken: Hvorfor
er jeg redd deg pappa?
Kallet har vært en sann og
trofast guide for meg siden den gangen.
Min familie avviste meg,
gjorde den gangen mislykkede forsøk på å tvangsinnlegge meg via familielegen
vår, familien anså meg og mitt kall som galskap, og truende for den kjendis
posisjon min søster artisten Anita Hegerland/ og min families image i
Norge/Skandinavia/Tyskland gjennom de siste 30 årene. Min familie, og
familelege sendte meg til psykiater, hvor de tvang meg til å ta tilbake mitt
kall, ellers ville de tvangsinnlegge og medisinere meg. Helsevesenet har en
altfor stor makt over individets integritet. Det blir som å stange hodet mot en
profesjons helsevegg.
Min bok er om æresdrap og medias frykt for injurie
søksmål fra min familie.
Min daværende kone truet i
1995 med skilsmisse, dersom ikke jeg stanset meg selv. Jeg stanset meg selv da,
og arbeidet med å fullføre utgivelsen av min bok og seminar. Min familie
stoppet boken i media tross skriftlig støtte fra dem før utgivelse av boken:
"Hvorfor er jeg redd deg pappa?" og sensurerte så boken om min
oppvekst, som ble utgitt i siste uken av november 1995, familien har stoppet
reportasjer i media, og Dagbladet våger ikke skrive om min bok p.g.a. frykten
for injurier.
I 1997, forræder min kone meg
og tar ut separasjon, og truer at hun skal ta fra meg foreldreretten, og at hun
vil fortelle alt om mitt kall til alle, dersom jeg forsøker å få delt omsorg
for våre barn. I februar 99 tok jeg ut skilsmisse. Boken "Hvorfor er jeg
redd deg pappa" ble presentert på bokmessen i Frankfurt i oktober 1998. På
vedlagte CD cover er det avbildet min performance på messen. Bokmessen hadde
særlig fokus på menneskerettigheter, men ledelsen forbød min performance fordi:
"Ordnung muss sein" "verboten, no exceptions"
Jeg er
"-Ignored by media"
og, "-Norway don't dare"
Æresdrap
i Norge. Psykiatriens justismord.
Barndommens
ytringsfrihet - en ambivalens
Barndommens
ytringsfrihet fremstår slik som en ambivalens.
I Norge får man ikke snakke om sin egen barndom,
oppvekst sitt eget liv eller kall
offentlig dersom dette står i strid med andres image, ære,
rykte og omdømme. Med den
følge at ingen våger trykke p.g.a. frykten for injurie
søksmål. Hva slags ytringsfrihet
er det? Erstatningskrav som
følge av overgrep i barndommen er foreldet når man blir voksen. Jeg blir av min
egen familie forsøkt holdt som gissel dersom jeg fremmer min bok om min
barndom, eller dersom jeg går ut med dette kallet. Jeg trues av min x-kone at
hun vil ta fra meg foreldreretten til mine to barn, dersom jeg lever ut dette
kallet fra Gud. Min mor og søster sensurerer reportasjer.
Manipulerte bilder i pressen som skal passe imaget media
ønsker å dyrke. barn forventes å smile. Foreldre og de voksnes image er det
vesentlige. Se til Elians sak i USA. Misbruk av makt fra myndigheter,
barnevern, justisminister, lovverk, kirke. Urettferdighet mot barn, flyktninger
og innvandrere. De voksnes frykt og intensjoner leder barn gjennom
oppdrettsanlegg, også tillater ikke de voksne at barna snakker om sin barndom
og hva de har lært gjennom den offentlig når de blir voksne.
Mødre har all makt etter dagens regelverk over felles
barn. Biologiske fedre gjøres til gjeldsslaver i den svært partiske og
urettferdige norske barneloven. Hvordan er dette til barnas beste?
Jeg har forsøkt mange
utveier, etablert nettverket Pilkoss VeXst, Familiepartiet, Pilkoss Forlag,
vært på internett siden 1996. Jeg har engasjert meg meget i samfunnsdebatten,
med et særlig fokus på systemterror fra myndighetene, individet og de
vanskeligstilte barn, men er utsatt for et systematisk komplott fra media,
departementer, og mektige aktører i Norge, som skulle hjulpet meg, men som er
feige og frykter injurie søksmål hva gjelder min bok, i alle andre henseende
holdes jeg utenfor enhver debatt, fordi jeg ikke har statsautorisert tittel,
eller våger stå for det nytenkende.
Jeg kan ikke fordømme meg selv lenger. Det
er umulig!
Truslene fra min familie, og
familielegen/psykiater som friskmeldte meg på den betingelse at jeg trakk
tilbake mitt kall, som refererer seg tilbake til tidligere liv. Trusselen i 5
år nå, med tvangsinnleggelse dersom jeg fremmer dette, eller snakker offentlig
med noen om dette. Jeg finner meg ikke lenger i at disse overgriperne skal
sensurere sannheten, fordi psykiater, familien, familielegen har frykt og
setter seg til å dømme over min åndelighet/kall. Se alt jeg står for og har
gjort og døm selv!
Nå er jeg en flyktning i mitt eget land. Dersom jeg
forteller om mitt kall offentlig, så truer min x-kone med at hun vil gå til
rettssak for å ta fra meg samværet med mine to barn. Et samvær jeg har fulgt
opp til punkt og prikke i alle år!
Jeg kan ikke lenger la min
bevegelsesfrihet innskrenkes av leger/psykiater uten åndelig innsikt, eller en
kirke / familien min som i hykleriets navn søker stemple meg som gal, dersom
jeg går ut med dette. Min rett til å være meg selv, og offentlighetens krav på
å få vite denne sannheten er viktigere.
Jeg kan ikke skjule eller
flykte lenger fra meg selv, fordi samfunnet, media, kirken frykter
selvransakelse og sannheten - Det er overgrep og hykleri sett i lys av Oslo
prosessen, og Norge som ynder å kalle seg for flaggruten innen fredsarbeid,
familiepolitikk, ytringsfrihet, menneskerettigheter, fri modig presse og miljø.
Jeg har prøvd og prøvd mange meget seriøse veier å oppnå ytringsfrihet uten
hell. NOK er NOK! Jeg har vært utsatt for et systematisk komplott fra
autoriteter og media i Norge, kirken, departementer. Senest DD.MM Kongen og
Dronningen den 25.11.1999, Statsminister Kjell Magne Bondevik, den 25.11.1999,
leder av Barne og Familie departementet Valgerd Svarstad Haugland og senest,
den 7.3.2000 Biskop Gunnar Stålseth. De ignorerer meg, og vil ikke sette seg
inn i noe av det som har med hva jeg står for, eller har utviklet av
prosjekter. De er feige, redde og frykter sitt image. De beviser slik at de vil
snakke, og signere papirer om fred, bare snakke!!!
Jeg gir nå slipp på all indre
motstand mot å si dette direkte ut. Dette handler om menneskerettigheter,
ytringsfrihet og respekten for det Guddommelige.
Folket i et demokrati har krav på å få vite om denne
kampen for sannheten. Jeg kan ikke lenger holde dette som en hemmelighet, slik
jeg ble tvunget til å skjule virkeligheten slik den var i min egen barndom
p.g.a. andres frykt, og image.
Jeg kan ikke skjule, lide eller løpe fra min sjel,
skjebne mer, fordi Departement, og autoritetene med makt i Norge, kirken,
politikere, statsråder, media og min familie er redd for sannheten og
selveksamineringen mine visjoner fordrer! Vi har særdeles store problemer med
diskrimineringen av kunnskapskilder, menneskerettigheter og ytringsfrihet i
Norge. Særlig barndom og urettferdigheten hva gjelder videre omsorg for barn.
Mødre har all makt, og kan når som helst gjøre biologiske fedre til
gjeldsslaver. Særlig mangelen på selvstyre og uavhengighet sett gjennom barnets
øyne.
Jeg kan ikke lenger overbeskytte familie, de lederne i
Norge som har stått for å undertrykke meg og alt jeg står for.
Det er min oppgave og ansvar
å fortelle denne sannheten foran publikum. Hva er år 2000 egentlig om? Dersom
Norge ønsker å ta livet av min kropp igjen, og fengsle min sjel så kan ingen
stoppe dem. Isåfall så må det vel kalles hykleri å feire år 2000 for kirken i
bare fryd og gammen.
Sett i lys av Oslos
fredsprosess er min historie et bevis på urettferdighet, hykleri og
undertrykkelse, for Norge som selv søker å fremstå som selve flaggruten for
menneskerettigheter, ytringsfrihet, miljøarbeid. Dessverre sannheten er en
ganske annen!
Min eneste
frykt er den psykiske åndselitens overgrep, med legenes tvangsinnleggelser og
kjemiske lobotomering i spissen. Jeg kan ikke lenger være fanget i denne
frykten. Jeg fokuserer menneskerettigheter og møter min skjebne.
Tro meg eller ei, det er ditt
valg, men ikke krev at jeg skal fordømme meg selv og min sjel mer, fordi jeg
i.h.t. min samvittighet gjør det Gud krever fra meg. 6 år er nok. Ikke tving
meg til taushet, til å late som om, lide eller lyve om Guds kall, og min
dokumentasjon er omfattende! Jeg gjør dette i.h.t. min samvittighet og respekt
for hva Gud ber meg fremføre til fullbyrdelse. Individets og barnas frigjøring.
Jeg har i dag satt det
endelige punktum. Vil nå bringe frem et prosjekt jeg har arbeidet med alene
frem til konklusjon. Jeg har allerede kommet, min gjenfødsel og mitt comeback.
Jeg har en historie å fortelle deg, og du er spesielt invitert. Dette er
kanskje annerledes enn dine forventinger, lik det eller ei. Dette må gjøres
selv om ikke Norge eller styret her våger å hjelpe meg. Mitt ansvar ligger i å
formidle sannheten.
Jeg er sannheten, veien til
frigjøring, åndelig utvikling, og lyset.
Vær den første til å tro.
Med vennlig hilsen
Roger Hegerland
Endelig!
SENSUR
MANIFEST
COMEBACK
1. Performance/selvavsløring.
Den 01.06.2000 - Klokken 20.00
Foreløpig sted: Jakobs kirke, Oslo
Tid:
45 minutter.
Tlf:
88008865 for oppdatert informasjon.
Velkommen inn
i vannmannens tidsalder "New Age"
Performance: "11/8-1999 - Mai 2000"
-
Den totale solformørkelsen som satte et forklarende punktum.
"Fra OL'94 til Mai
2000"
"Fra 11/8-1999 til planet
stellium i tyren i Mai 2000"
=
Fødsel/Oppgjør.
Elian/Miami,
fra Thankgivens day, 25.11.1999 til Easter Eve 2000.
Dato: 18.06.2000 klokken 13.08.
Foreløpig sted:
Tid:
Ca. 2 timer.
Tlf: 88008865 for oppdatert informasjon om sted.
