Utgiver: Pilkoss Forlag, Mobil: 92 210 709.
Internett: Http://www.pilkoss.no
Boken er gratis lagt ut i elektronisk form, slik at du personlig kan ta ned boken i det formatet du ønsker deg.
Forfatter er: Roger Hegerland.
Copyright ã 1996 - Roger Hegerland - Pilkoss Forlag.
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven, fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPI NOR, Interesse organ for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering eller omsetning i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning.
DEN NORSKE BARNELOVEN ET POLITISK MAKKVERK.
LES DENNE GJENNOMGANGEN AV LOVEN OG KONSEKVENSENE DEN SKAPER FØR DU TENKER PÅ Å FÅ BARN.
FAR ER RETTSLØS TIL EGET BARN.
BARNET BLIR EN ØKONOMISK PING PONG BALL MELLOM FAR OG MOR ISTEDENFOR AT FOKUS SETTES DER KONFLIKTEN UTØVES MELLOM FAR OG MOR.
BARNELOVEN, ET POLITISK MAKKVERK SOM LEGGER BIOLOGISK FAR I KRIG MED JURIDISK FORSTÅELSE AV "POLITISK KORREKT KJÆRLIGHET" - KJÆRLIGHETEN OG BARNAS RETTIGHETER ER PÅ OFFENTLIG INSTITUSJON SOM PROSTITUERER FARS KONTAKTENE, UMYNDIGGJØR BIOLOGISK FARS RETT TIL EGET BARN OG STØTER FREMOVER I DEN SAMME BLINDTARMEN!
Dette er ingen lov som ivaretar barnets interesser, men utelukkende skaper skille mellom mor og far enda større, og gjør konfliktløsning og det å jobbe sammen ulønnsomt fremfor å skille lag og la barnet få et statsstyrt farskap, og stats finansiert mor med fedre på gress. En barnelov skal forplikte mor og far å ta barnet sitt på alvor gjennom å løse sine konflikter.
Jeg har aldri engasjert meg i å ta denne loven i nærmere øyesyn, men kan fortelle at jeg fikk mitt livs sjokk ved å lese denne loven, som setter noe man kaller for "Pater-est og juridisk far" over, samtidig som man umyndiggjør fars rettigheter til å være barnets far fordi far og mor ikke klarer å løse sine konflikter! Og dette i et kirkens land.
Hvorfor har mor og far problemer?
Hvilket spor følger foreldrene?
Hvordan inviterer samfunnet til å velge ansvar?
Jeg forstår Aps motstand mot åpen høring i sitt politiske sjakk spill fremfor etikk og moral.
Hvor mange mennesker sysselsetter denne loven , fremfor å ha tillit til kjærligheten, og innse at skolen har tatt fundamentalt feil når den lærer oss så lite om det å etablere seg, det å jobbe sammen i følelseslivet, det å forstå sin partner, det å frigjøre seg fra sin egen barndom, om seksuallivet, om livets praktiske sider, og avdekker falskheten i ordet "privatlivets fred" Det er det bak de dørene vi har behov for å snakke om. Når fasader er falske for å tekkes mytene, fordommene, moralens dobbelt moralister, så blir hjemmet en trykkkoker, fordi vi alle er her for å avsløre livets falskhet, og livs løgner.
Er mennesket en materiell gjenstand slik denne loven definerer den uatskillelige unionen mann, kvinne, barn! Tenk om de konfliktene foreldrene ikke maktet å løse blir konflikter barnet må løse i sitt eget følelsesliv senere? Hvorfor tenker ikke politikere helhetlig med barnet som utgangspunkt?
Hva om man så nærmere på hvilke faktorer som gjør at nær 50% av de gifte skiller seg?
Hva om man turde å angripe problemet der det sitter nemlig hos de vokse som må lære seg å kommunisere, løse sine konflikter og ikke la barnet komme inn i en sjømanns rolle, eller bli en maktesløs kasteball mellom de to som betyr like mye for barnets fremtid, arv og forståelse om seg selv. Barnefordeling - i det ordet ligger det mye kjøp og salg.
DNA beviser jo alt. Barnets mamma og pappa er da innlysende nok! Hvorfor skal ikke fedre ha like store rettigheter til å bevise at de er barnets rette far? Er barnet mors gjenstand? Hvordan kan dette i så fall etisk, moralsk, åndelig og religiøst forsvares? Som kjent kan ikke mor føde barn alene.
Barnet har rett og krav på at de foreldrene som ønsket dette barnet tar det på alvor og jobber med seg selv og det å forandre sine egne holdninger, som det å peke, korrigere, og irettesette.
Foreldrene trenger like mye videre opplæring, som barna trenger positive forbilder som går på jakt sammen med dem og ikke til dem!
1. Knytt foreldreansvar opp til den rettmessige faren! Morens nye retning i følelseslivet skal ikke baseres på hva som er økonomisk mest lønnsomt. Konfliktsituasjoner er temperert nok som de er. Moren som farens nye samboer må jo legge opp sin økonomi etter slik den nye familiesituasjonen er uansett. Pappa er pappa uansett, som mor er mor!
For barnet er foreldrearven en sannhet uansett hvordan en domstol forsøker å skape et regelverk og instutisjonalisere kjærligheten og gjøre utallige foreldre til klienter. Hvis ikke folket står sammen i tillit til at kjærligheten viser vei så blir hjemmet en trykkoker hvor alle hjemmer sine problemer istedenfor å komme frem med alt og avsløre systemets fulle konsekvenser. Norge skal være et foregangsland og ikke et mini USA som dilter etter alle andre.
Alt annet bygger mer opp under foreldrehat enn å fremme forståelsen for at det kanskje var like mye mor som far som ikke var villige nok til å lytte og forstå motpartens argumenter når kjærligheten eksaminerer begges behov for vekst.
Som om penger skulle løse konflikten mellom mor og far? Følelsesmessige konflikter løses ikke med penger, men med ydmykhet, samarbeide og vilje til forandring og egenansvarsutvikling.
Det legaliseres at fedre kan slippe unna sitt egen ansvar for å jobbe enda bedre sammen med sin partner, og ta sitt barn på alvor. Samtidig bygges det opp en illusjon og sympatiserende rolle som sier at mor blir så mye lykkeligere i sin alene rolle med kjærligheten på postgirokonto fra stat og mann....
Et handlingslammende fengsel for alle de involverte
Barneloven en skremmende lov tilpasset den økonomiske utviklingen i et konkurransejag etter enda mer stress, misforstått effektivitets tankebaner på bekostning av alt det verdifulle og leketøy.
En lov som ber om Kjøp og salg av fars kontakt! Syr puter under mors behov for å jobbe i sitt følelsesliv , og til mannens behov for å lære om sine følelser og ta ansvar med en nær kontakt til sine barn.
Gjennom å hjelpe din partner, hjelper du også deg selv...Barnet selve kjernen i forståelsen av å dele, å samarbeide, å ta og gi, å lære av hverandre, å komme seg videre sammen, å prøve og feile sammen. Ikke underbygge og forsterke foreldrenes ego og la barnet bli en materiell tennisball...hvor konsekvensen blir et samfunn fullt av enslige! Søke forståelse i ordet hvorfor fremfor å kue det maskuline er utfordringen!
En barnelov som egentlig er en kvinne lov. Svært få barnehender eller tanker har fått være med på åpen høring her.
Det er som å flikke og flikke på demning full av forståelse slik man også mente det for 50 år siden, og som man fremdeles velger å mene bare enda strengere, fordi vi ikke har tid til å virkelig se på denne lovens urettferdighet sammen! En barndom er jo alle menneskers fundament og selve barnet er alles eksamen i det å dele, samarbeide, lytte til hverandre, komme seg videre i sitt eget følelsesliv.
Alene er å blåse sitt ego enda større. Det er i samarbeide med det motsatte kjønn at vi blir komplette og videreutvikler feminine, lekne og maskuline handlingsrettede egenskaper. Det er barnet som får egoistiske foreldre videre sammen...Hvem andre?
BARNET I SENTRUM: Øverst på pallen!
En barnelov burde vel innlysende nok ha barnets rettigheter opp mot mor og far i fokus, og ikke hvordan moren best mulig skal kunne styre, eie og kontrollere sitt barn, fordi ikke pappa og mamma klarer å bli enige!
I en slik lov må det være krav om å få vite hvem som er ens far og mor. Krav på at syke journal, med ulykker, operasjoner skal følge barnet gjennom hele livet, og at nøyaktig fødsels tidspunkt registreres. Alle ingrediensene på livets reise er viktige!
I dag anses dette som uvesentlig.
Krav om akutt meglere, mekling, fadder ordninger og oppfølging etterpå ved konflikter. Ansvaret for statens lover og dommer havner på barnas skuldre. Hjemme innenfor husets fire vegger!
I en slik lov burde det vært en idebank på hva man kan gjøre sammen med og for barnet. En idébank for foreldrene slik at vi kan la oss inspirere av hverandres allsidighet.
Noe av det viktigste: Krav til at foreldrene skal lære barnet det man selv ikke kan av grunnleggende ferdigheter.
Et barn har krav på forklaringer, ærlighet, foreldre som søkende går på kurs hele livet, utvikler leken i gata, fellesskaps forbilder, kulturelt mangfold. Slik kan vi putte inn og lære hverandre mer utenfor det vi har med oss i vår egen begrensede koffert, og møter det nye med selv forsvarets skepsis og fordømmelse.
Hvor vi når vi prøver ting en gang at det ikke var så farlig som vi trodde likevel! Vi voksne har behov for å komme oss videre. Barndommen bærer i seg et klart kart for egen utvikling. Mønster, og rammer som vi skal utvide i toleranse, rettferdighet, nestekjærlighet og nysgjerrighet. Gå på jakt sammen.
Barnet har rett til at ikke foreldrene stagnerer i en kommunal oppbevaringsrolle for å være flink i et politisk hykleri teater på jakt etter ansiennitet og brødsmuler i lønnstillegg, mens staten spiser seg stadig fetere, og påkrever at den eneste anstendige kunnskap er den som kommer ovenfra og ned fra statistikk styrte stats autoriserte godkjente bedrevitere og fremtiden gjeldsfinansieres mens fortiden leves i "husker du" og den ene kåringen etter den andre, mens man helt glemmer å hjelpe fram de nye talentene, traktene blir bare smalere og smalere. Kunnskap ovenfra og ned, eller kunnskap opp til eget nivå er å holde igjen utviklingen. Dette er helt misforstått! Gjennom å skape noe selv og klatre videre når man behersker rollen for å slippe de unge kreftene til på tvers av generasjonene, og lære enda mer selv så er et samfunn på rett spor. Lære gjennom hele livet!
Det må bli straffbart å skjule de biologiske forhold !!! Det er en barnelov på rett spor!
Krav som gjør det mulig å gi en omsorgslønn for den som vil være hjemme med sitt barn, på lik linje med kommunal støtte til barnehagene burde være en selvfølge. Barn som velger å være hjemme skal også ha et mangfoldig miljø rundt seg. Gi folk en reel valgmulighet til å bygge opp nye samarbeidsformer parallelt med barnehagene for de som vil være sammen med barna sine før de begynner i skolen.
Foreldrene er eksperter på egne barn - lage dynamiske, fleksible, inviterende næringsliv. Barn skal ikke inn i oppdretts anlegg men ta en naturlig del i og bli kjent med foreldrens yrkesplass. Se hvordan barn skaper - hvor er dette barnet blitt av i oss voksne? Hvor mye slipper du deg løs?
Det er noe galt med systemet når en ettåring skal være lenger i en barnehave enn mor og far er på jobben! Da går velstands utviklingen i helt feil retning selv om økonomi ekspertenes prognoser mener noe annet - prognoser som kjørte det norske bankvesenet konkurs på 80 tallet-ekspertenes prognoser. Hva har vi forandret på 90 tallet? Staten kastet jo ut olje puter under armene for å utsette ansvarliggjøringen.
Hva betyr egentlig en voldsom svangerskaps utbetaling fra staten i bare et år for barna? Dessuten er denne utbetalingen vanvittig urettferdig fra jente til jente....! Når mor og far de fem neste årene må plassere de bort for å stresse seg fra det viktigste, samspillet med sine barn. Hvorfor ikke via omsorgslønn på rettferdig og lik basis legge grunnlaget for at en av foreldrene skal kunne ha et reelt valg om de vil være hjemme sammen med sitt barn i disse seks viktige årene før skolen overtar for et lite barn! Staten overstyrer og forleder oss totalt og vi ser det ikke! Et slikt valg kan bygges opp på utallige fleksible måter og det ville ikke koste stort mer enn hva dagens ordning koster.
Nå må vi få inn etikk og moral i en norsk barnelov! Forby egg donasjon, surrogat mødre. Vi må ha tillit til at naturen har en høyere mening med at barnet aldri kommer når man bestiller det. Å få barn må aldri bli en selvfølge, men en gave fra naturen.
Få vekk kvalitetskontrollen på barn et foster avgjør selv om det har livets rett, alt annet er å sette seg til herre over den som styrer over liv og død - vår Skaper.
Mor og fars problemer = Samfunnets fasade styrte lykke skal avsløres i privatlivet, og alle blir vi ofre i kjærlighetens tjeneste.
Sakkyndige i slike saker oppnevnes ofte utfra forutintatte holdninger. Man behøvde ikke kjøre saken. Det må bli annerledes bruk av sakkyndige, som forsøker hjelpe foreldrene fremover sammen!
Kvalitetssikring, tillit, og bruk av mennesker som selv har klart å jobbe seg igjennom slike vanskeligheter, det er de som er sakkyndige fordi man må ha følt følelsene på kroppen selv, eller stått i køen for å forstå følelsesmessige sidene reelt ved det! Ikke teoretikerne eller firkantede saksbehandlere som har lest x. antall år i sine bøker og kopierer andres visjoner ennå de ser at det fører til 50% skilsmisser.
Hvilken børskurs ville en bedrift med over 50% skilsmisser, og en kurve som bare øker.
Tillit til vår indre brønn, at hver og en av oss kan skape noe nytt.
Møt ditt barn i lek og tillit! Og barnet inne i oss alle lever aktivt på tvers av generasjoner. Det er de kreftene som vil videre fremover i nysgjerrighet og som ikke frykter. Men som styres av statens makt monopol på hva de tross elendige resultater mener er den riktige kompetansen! For uansett hva vi andre mener, så sier vi ja til mer og mer av Statens spor og ensidige forståelse av menneskeverdet med børs foran alter!
Barnefordeling et jævlig ord...og hører ikke hjemme i en barnelov! Barne samarbeidet..burde være utgangspunktet.
Denne barneloven tar utgangspunkt i helt gale premisser! Den skaper skilsmisser, og er en gedigen mistillit til mannens rolle i vår verden!! Og dette er hva de som styrer mener og har ment er den beste løsning for barnet!
Menn som møter denne loven i en skilsmisse uten å ha satt seg inn i den på forhånd noe de færreste av oss gjør vil få fullstendig sjokk og føle avmakt mot alt som heter rettferdighet!
Barnets mor og far er barnets sædlige opphav, herav følger arv, gener og naturens mening med å gi dette fosteret liv. Å gi samboere med felles barn automatisk felles foreldreansvar må være en selvfølge, ellers gir man kvinnen enda større makt over barnet, og gjør ting enda vanskeligere for barnets far. Hvis et barns identitet opp mot far skal skifte ettersom hvordan det går med morens kjærlighetsliv så blir dette en uholdbar og meget konflikt skapende situasjon for et barn. La barnet avgjøre selv når tiden er moden om barnet vil ha flere som skal hete pappa.
Men alle har bare en som er pappa!
Uten denne holdningen undergraver vi vår egen eksistens!
For barnet er den sædlige faren en sannhet i barnets følelsesliv uansett hva politikerne, legene, forskerne måtte mene og bestemme.
Hvordan Grete Berget i VG den 26/10 kan si at dette er en lov som gir pappa seier er helt på trynet.
"Slik barneloven virker i dag, blir mange menn stående uten felles foreldreansvar, fordi de ikke vet at det må avtales i hvert enkelt tilfelle" En lov som har laget sine egne snarer!
De endringene statsråden i det nye forslaget til lov legger opp til er bare fislete, og endrer ingen holdninger slik at de involverte ser at de blir honorert for å ta barnet på alvor og jobbe sammen for å løse flokene i sin arv!
I hvert land diskuteres de samme lovene i det tykke og brede, med hundretalls av komiteer, utforminger, gjennomføringer litt strammere i det samme sporet. Tenk hva denne urettferdighet koster oss alle sammen for å betale domstolene, 500 - 1500 kr i timen, pluss utlegg til sakkyndige. Barn som blir syke, som får sin barndom ruinert , som blir maktesløse brikker mellom far og mor, hvor mor får all sympati i systemet.
Også sitter de på 20 språk i EU og skal mene enda mer i samme retning, og legge til lovene....Syvende far i huset, fremfor tillit, selvransakelse og mot til ansvar fra førstemann. Hva skaper staten? Med sin forvaltning av naturressurser, premissene for menneskets rettferdighets forståelse. Burde ikke stat og kommune apparatet være minimalt og skapende fremfor kontrollerende og stadig flere kokker. La stat og kommune ansatte selv få gå ut å forsøke å skape noe og satse egne penger fremfor å forvalte andres, først da vil de se hva slags fengsel de har skapt rundt enkelt mennesket, grundere og idebrønnene i vårt eget land. Sett lys på og ta innbyggernes ønsker på alvor og invitere kreative ideer i nye spor og virkelig være villig til å skape noe nytt på parti med naturen?
Staten er ikke vår far! Kjærligheten blir gjort til en materiell og målbar gjenstand utfra synsing. Da må et bli 50%skilsmisser, for skilsmisser er denne lovens innlysende konsekvens! Når dette er barneloven, hvordan er da adopsjons loven, ekteskapsloven, lov om kunstig befruktning, eller bioteknologi loven? Staten og dens aktører har mislykkes totalt i sin firkantede helhets forståelse og overformynderiets makt og mistillits rolle til enkelt menneske der tillit og åpne ører til det nye burde vært en selvfølge.
I november 1995 bestilte jeg et eksemplar av denne barneloven og i og med jeg selv er gift og har to barn så skulle jeg ikke behøvd å bry meg med denne loven, men når jeg begynte å lese denne loven, og så tilbake på hvordan vi aldri i skolen lærte noe om viktigheten av kritisk å sette oss inn i slike lover, vi ble forledet til å tro at dette skjøttes helt topp av politikere og domstol. dessverre virkeligheten er den motsatte, og denne gjennomgangen av loven du og jeg skal reise gjennom nå kan bli din viktigste investering før du velger å ligge med staten fremfor å skvære opp med partneren. Bry deg du også - denne loven kan ramme deg eller en av dine nærmeste nårsomhelst!
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barne- og familie departementets høringsnotat med forslag til endringer i barneloven kap 1-6. Lov av 8 april 1981 Nr 7 om barn og foreldre)
(Hovedsaklig lov utformingen i kursiv, og mine kommentarer til paragrafene underveis i normal skrift)
Statistikkbruken i begynnelsen av høringsnotatet er under enhver kritikk. Hvordan vet de med sikkerhet hvem som var samboene, hvorfor bygge opp statistikk på en så tilfeldig måte som det her er blitt gjort? Hva med mørketallene, med korte avbrudd. Det kastes ut statistikk som om dette var konstante faktum.
Skal man bare passivt tilpasse loven etter endringene i samfunnet, sitte å se på utviklingen og si ja og ha, eller skal man oppfordre foreldrene til å sammen å ta ansvar. Eller burde man spørre seg om denne utviklingen går i riktig eller gal retning? I egoismens eller nestekjærlighetens selvransakende speil?
Se vårt indre og ytre liv i en sammenheng og helhet? Stille spørsmålene: Hvorfor ryker selve grunnvollen og tryggheten i et samfunn så til de grader i dag?
Foreldrene må jo ha en direkte og klar sammenheng til barnets følelsesliv? Hvorfor har foreldrene så store synlige samarbeids problemer? Med utgangspunkt i det biologiske kan man finne årsakene og påvirke, vi kan ikke bygge opp en forståelse som legger seg i krig med og materaliserer en rettferdighet og overformynderi over ethvert menneskes sanne opphav.
Med hvilken rett kan Høringsnotatet på vegne av alle barn hevde at det i barnas øyne antagelig.....ikke er noen stor forskjell på om det fødes inn i en familie bestående av gifte eller samboene foreldre. Og fortsetter Samboers familiedanningsmønstre skiller seg ikke vesentlig fra ektepar. Og det er relativt høy frekvens av brudd ved begge former av samliv.
Ja det er å passivt registerer noe alle vet, men hvorfor? Er det riktig eller gal utvikling?
Betydningen av ens egen mamma og pappa er uvurderlig og der er en gedigen forskjell på å lære sin sanne far å kjenne, kontra kun å lære den samboeren som er tilpasset mors ønsker og verdi syn i hennes forståelse av hva som er rett og galt. Hva om loven sa noe om skadevirkningene for barna p.g.a. den høye frekvensen av brudd ved begge former for samliv?
Mine barn og dine barn, spør barna hvordan det er å ikke vite hvem kan kalle onkel, tante. Hvem som er halv, hel eller kvartskapsbånd. Se det gjennom et barns øyne, et barn som bærer skyldfølelse...
Hvorfor øker skilsmissene? I Kirkens land slår man seg til ro med at 45% av alle ekteskap ender i skilsmisse, og 4 av 5 i ekteskap med barn. Pluss alle bruddene i samboerforhold, uten selvransakende å spørre seg hva oppskriftene gir av resultater. En blindtarm hvor man vil videre og ha mer og mer i det materielle jaget og den åndelige tørke, da må det knuse våre familier.
Også sier man at barna antagelig ikke tar noen skade av dette....
Isteden for å se på hva er det for noe fundamentalt galt som gjør at så mange skiller seg i forståelsen mellom unionen mann, kvinne, barn!
Hva er det voksenverden tar fra et barn i oppdragelsen?
Barnet er ingen handelsvare slik staten med sin praksis vurderer det!
Departementet foreslår et system hvor foreldrene kan underskrive en erklæring om at de er samboere, og at kvinnens samboer dermed blir å anse som barnets far!
Hvordan er barnets rettigheter til sin sædlige mamma og pappa ivaretatt her?
En følge av pater-est regelen er at ektemannen automatisk blir ansett som far også for barn født etter at partene er separert.
Hvem skapte pater-est, og hvem kan bestemme at Pater-est er det beste for barnet? Loven er jo vanvittig ansvarsløs. Den gjør barnet til en kasteball mellom hva staten mener er rett og gal kjærlighet, som om domstolen satt med fasiten der en sak alltid har to sider - kjærligheten!
Det vil kunne oppstå kollisjons tilfeller der et barn født av en gift mor som bor sammen med en annen mann uten å være formelt separert. Departementet foreslår at ektemannen i disse tilfellene gis forrang til farskapet. Moren og eventuelt samboeren vil imidlertid kunne gå til sak for å endre farskapet!
Hva vet lovens håndlangere om det å være barn i slike konflikter? Hvor foreldrenes lærere og frigjørere barna er maktesløse.
Etter dagens regler kan ikke barnets biologiske far gå til sak om farskapet!!!! Og det i en barnelov av 1995! Flott for en som ønsker å ta ansvar.....
De typiske tilfeller kan være at barnets mor motsetter seg farskapet og heller ønsker at en annen, for eks. hennes ektemann, skal være barnets far... Eller hun ønsker kanskje ikke at barnet skal ha en far i det hele tatt...
Hun som engang valgte å gå barn sammen med denne mannen.....og for barnet er dette den biologiske sannhet uansett hvordan moren velger å forsette å bygge opp og opprettholde sin mistillit, sitt hat til barnets far...
Barne lovens frister for saksanlegg varierer i dag etter om farskapet følger av pater-est regelen eller etter ved ved gåing.
Så ting skal også legges opp taktisk, i et barns sinn finnes ingen foreldelsefrister , hvert minutt er blodig alvor!
Foreldreansvar og samværsrett:
I dag fødes 4 av 10 barn utenfor ekteskap. Ansvarlig gjør det å få barn, ikke gjør det til et økonomisk regnestykke så fort det kommer motbakker hvor kjærligheten og barnet vil at foreldrene skal jobbe sammen.
Fest barnets rettigheter, og fordel de økonomiske forpliktelsene likt på mamma og pappa!
Dersom moren ønsker å beholde den juridiske bindingen til barnet alene, kan hun nekte faren å ta del i foreldreansvaret, slik at far risikerer å måtte reise sak for retten for å få foreldreansvar for barnet. Dette gjelder selv om far lever sammen med barnet!
Med hvilken rett kan faren nektes, hvem bestemmer at dette er til barnets beste?
Siste avsnitt: Det offentlige skal inndrive tvangsbøter etter begjæring fra den berettigede! Dette skal innføres på ny.
Spør departementet seg hvorfor faren ikke klarer å betale, har det noe med måten det økonomiske ansvaret skjevaktig fordeles? Skal ikke faren også ha råd til et skikkelig kvalitativt samarbeide med sitt eget barn?
Med utviklingen av metoder for befruktning utenfor kroppen følger imidlertid også muligheten for donasjon av egg, det vil si overføring av egg fra en kvinne til en annen. I slike tilfeller kan det reises spørsmål om hvem som egentlig er barnets mor.
Hvem tillater liv å skapes utenfor kroppen? Med hvilken rett får denne bioteknologien boltre seg respektløst og i krig med vårt eget opphav? Dette er mangel på etiske standarder og burde total forbys. Barn er en gave som ofte kommer når en minst venter det og må aldri bli noen selvfølge. Adopsjons mulighetene er mange.
Egg donasjon skjer både i Danmark, Storbritannia, Frankrike....og Finland, og siden flere land tillater dette, så kan dette også få følger for Norge leser jeg videre......
Gå foran og forby dette hensynsløse svineriet av menneskets egoisme! Kan det være så vanskelig å se det? Hvem skal regnes som mor? Den som egget kom fra eller den som bar frem og fødte barnet? Og hvor liten respekt for skaperverket skal mennesket, forskere, og eksperter egentlig tillate seg?
På samme måte som sæd donator ikke vil kunne bli far til barn etter donasjon, bør heller ikke en kvinne som har donert egg til en annen kvinne kunne bli barnets mor.... Snart markedsfører sæddonorer seg kanskje via internett, eller barn selges for å synliggjøre at det er dette vi egentlig driver med kjøp og salg av mennesker! Den som peker må alltid analysere de tre fingrene som peker tilbake på en selv og det systemet en selv er en del av...Det er egenansvars utvikling fremfor pekestokken...
Hva slags identitet skal et slikt barn få? Hvordan ivaretar en slik holdning barnets krav på å vite hvem ens foreldre er, sin arv. Det viktigste for å forstå sitt eget selvbildet og opphav.
Hvilken ekspertise kan i disse tilfellene unnlate å regne egg donator som barnets mor?
Etter departementets oppfatning vil det likevel være mest naturlig å fastholde prinsippet om at den kvinnen som fødte barnet skal regnes som barnets mor. I slike tilfeller bør det faktum at en kvinne har båret frem barnet gjennom et svangerskap veie tyngre enn barnets genetiske tilknytning til en annen kvinne..
Ja, hvis ikke dette er å umyndiggjøre skaperverkets intensjoner, og gjøre barnet til en salgsvare så forstår ikke jeg hvordan man skal definere en slik utvikling som annet enn menneskets grådighet og forskeres mangel på etisk respekt for naturens gang...
Avtaler om at en kvinne skal føde et barn for en annen kvinne.
Departementene går her inn for at man skal kunne tvinge seg til å få barn, selv om naturen mener noe annet. En bioteknologi lov som vi burde gå grundig etter i sømmene etisk og moralsk!!!!
Enn så lenge forbyr ihvertfall loven annonsering av å oppnå slike forbindelser...skjønt loven tar ingen slike forbehold...
Førstegangs fastsettelse av farskap
Etter barneloven paragraf 3 regnes ektemannen automatisk som far til de barn som hustruen får. Ektemennene regnes også automatisk som far til et barn som ble unnfanget før partene inngikk ekteskap, selv om det er klart at det er en annen mann som er den biologiske faren....
Hvorfor underkjenne den biologiske sannhet om at faren er barnets far? Loven setter moren på øverste hylle, og gjør mannen rettsløs til sitt eget barn, fordi loven gjør barnets følelser til en materiell gjenstand. Det er en grunn for at mor og far krangler hva med å ta tak i dette.
Hvorfor forandre barnets far underveis, som om ikke faren er like viktig for barnet som moren er det? Hvilken politiker eller lovlager setter seg slik til herre over vårt eget opphav? Hvorfor er det ikke denne lovens ansvar å sikre et like kvalitativt forhold med far som med mor?
Ektemannen regnes som far også for barn som blir født etter at ekteparet formelt er separert, fordi ekteskapet består inntil en skilsmisse er endelig.
Barnets rett til sin biologiske far kastes for å tilfredsstille staten, ser ikke mor dette? Det grunnleggende er statens manglende opplæring om våre følelsesliv, skolering for livs mestring og samarbeid gjennom hele skolesystemet. Barnet blir bruk og kast i de voksnes pengestyrte og egoistiske rettferdighets forståelse. Barn og ungdoms identitet blir en statsstyrt livsløgn!
Hva om foreldrene begynte å lytte til og forstå barnet som deres frigjører, dør åpner, og forbilde til å frigjøre sitt eget indre barn som sitter stengt inne bak egoets fordommer, og pekefinger der man skulle hatt åpne ører, og sagt ja til også å forandre seg selv når man så godt ser andres feil og velger skilsmisse.
Pater-est regelen skal beskytte familien som sosial enhet. I tilfeller der det er tvil om ektemannen virkelig er faren eller hvor han åpenbart ikke kan være faren gjelder pater est regelen like fullt. Hvis moren fortsetter å leve i ekteskapet, og partene har bestemt seg for å betrakte barnet som sitt felles barn, bidrar loven til barnet får vokse opp i denne kjernefamilien, selvom juridisk farskap ikke stemmer overens med det biologiske. Den sosiale faren vil også være den juridiske faren.
Pater-est er ikke far slik politikerne har bestemt han skal være! Dette må oppheves!!!! Begge foreldrene må ha et ansvar som forplikter, begge må lære å kommunisere, og å jobbe for å forstå hverandres følelsesliv og ego. Det mannen gjør mot kvinnen gjør han mot sitt eget følelsesliv også, og det kvinnen gjør mot mannen gjør hun mot sitt eget handlings mønster også. Begge går ut i straffe runder hvor barnet blir den tapende part.
Alt stopper ved våre ego rammer, også blir det verbal krig, ofte i barnslighet og du forstår ikke meg mønster. Ser ikke politikerne at denne loven får alvorlige negative følger for barn som mener at hans pappa er den pappaen som naturen har gitt han, og som blir totalt umyndig gjort av en som kanskje sitter bedre idet økonomisk. Pater-est regelen svekker ekteskapet, og skaper en vanvittig administrativt tungrodd og byråkratisk forståelse av kjærligheten mellom mann og kvinne.
Det er jo utrolig at den mannen moren er gift med, eller sammen med ved barnets fødsel automatisk skal regnes som barnets far uten å DNA teste i tvilstilfelle for barnets skyld!, også sitter det en rettsløs pappa til barnet og betaler barnebidrag til et barn han ikke engang ses på som god nok til å være far til!
Vi skal skape sammen med barn ikke plassere bort ansvaret til utallige pappa bånd..styrt utfra morens følelsesliv.
Opphør av pater-est regelen i separasjonstiden.
I henhold til barne lovens paragraf 3 blir ektemannen også far til de barn som hustruen føder etter at ektefellene ble separert. Med separasjonstiden menes her tiden etter at det er gitt bevilling, eller unntaksvis dom for separasjon og inntil endelig skilsmisse eller dom foreligger. Ektemannen blir også regnet som far til barn som fødes etter at ektefellene har opphevet samlivet, selv om de ikke formelt er blitt separert ved bevilling eller dom.
- Hvilken klok skalle har frem til 1995 skapt en slik tid på tre år hvor ektefellen skal kunne bli far til barn som moren får med en ny samboer.....Er dette for å gjøre ting lettere for barna?
Det foreslås å innskrenke pater-est regelen slik at den ikke gjelder for barn født etter at partene er blitt separert. Bare hvis fylkesmannen eller domstolen innvilger separasjon kan dette ansvaret som hviler på ektemannen, fordi kvinnen mener det best slik frafalles. Far er far til barnet uansett på tvers av gift, samboer eller ei..... Staten mener noe annet og det er forkastelig!
For at erkjennelsen skal få rettsvirkning om endring av farskap må det imidlertid ikke bare godtas av barnets mor, men også av den som har vært regnet som barnets far..
- Biologiske far er rettsløs til sitt eget barn! Dette er livsfarlig for barns identitet forstår ikke politikerne dette? Forsøker å detaljstyre et følelsesliv og ta part med moren på alle punkter, kaster foreldrene ut i straffe runder og underkjenner farens betydning for barnet. Hvor er psykologene blitt av når denne loven er laget eller har de ingen innsigelser...i så fall blinker vårt opphavs røde lamper.
Departementet foreslår at paragraf 3 første ledd endres slik: Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen. Dette gjeld likevel ikkje hvis ektefellene ved fødselen var separert ved løyve eller dom.
Hva ved utroskap? Hvorfor skrives loven på nynorsk? Og igjen far er far er det så vanskelig å se at dette er det eneste rette? Flere ganger står det skrevet i kommentar teksten at det skal tas hensyn til det biologiske opphav, dette er i praksis og lovteksten løgn og denne såkalte barneloven er laget for å sette kvinnens rett til barnet i en vanvittig særstilling. Hva om man begynte å undersøke hvorfor systemet gjør at 50% går fra hverandre, det er nok mange ekteskap som til barns store glede kunne vært reddet.
Barnet har krav på at sin mor og far jobber enda bedre sammen, det er slik et barnelov skulle vært utformet.
Fastsettelse av farskap for samboere.
Mors samboer regnes ikke automatisk som barnets far. For å få farskapet fastsatt, må faren erkjenne farskapet, og moren må godta erkjennelsen, jfr. barneloven paragraf 4. Må fylles ut skjema...Selv om det blir fastslått at mors samboer er far til barnet, medfører dette heller ikke at han automatisk får felles foreldreansvar, noe han ville fått dersom han var gift med moren. Dette må i tilfelle avtales, eller fastsettes av fylkesmann eller domstol Hvis ikke har moren foreldreansvaret alene.
- Hvorfor underkjenne den som er den biologiske farens rett til sitt eget barn, uansett om man er gift eller samboer? Er ikke delt foreldreansvar en selvfølge? Få status som barnets juridiske far, som om ikke det skal være en selvfølge. Når moren velger å bære frem et barn med denne mannen, så må han da få være far til barnet? Hvorfor ikke?
Å få være fedre for andre barn er da et privilegia, og den nye mannen må da ta disse barna generøst i mot som sine egne og innse at dette barnet har en annen far, men for han er like verdifullt, og den biologiske farens betalinger vil komme partene tilgode uansett.
Er det barnet eller mor som skal forsørges? En 50/50 tiddeling og ingen statsstyrte men frivillige bidrag som utgangspunkt og så bygge opp regler for unntakene. Slik at både mor og far har likestilte ansvar og forpliktelser og fra det utgangspunktet ta seg av unntakene. Å skille seg fra sin partner uansett "form" skal være unntaket og ikke regelen. Det er en barnelov på rett spor!
Hvordan skal man definere samboere?
Pater-est regelen skal også omfatte samboere, mens de jobber med hvordan man skal definere samboere. - en håpløs definering.
Er det så vanskelig å la samboere få samme rettigheter som de som er gift, og opprette et register på dette? Alt for å gjøre ting enda vanskeligere for oss alle. Dette er de rene monopol spill tilstander, og er en farse i seg selv! Hele forståelsen av pater-est bygger på helt feil vurderingsgrunnlag, et statsstyrt teoretisk forståelse av hva kjærligheten består i!
Erklæringen må ses på som en viljeserklæring på samme måte som erklæringen om farskap etter paragraf 4....
Vilje, er det ikke en plikt å si ja til sitt eget barn, alt som gjøres og ansvarsfraskrives med eget barn, eller sæd er kjøp og salg av mennesker og ansvarsløst fra begge parter, som burde søkt større selv innsikt fremfor å skylde på den andre !
Hvordan kan pater-est regelen for samboere gjennomføres i praksis?
Les om hvordan det offentlige fastsetter et farskap, det er en stor skam! Les nøye avsnitt tre, og se hvor utrolig vanskelig, spekulativt og kronglete de gjør dette, fullt av antagelser, og synsing.
Kollisjon mellom den alminnelige pater-est regelen og regelen om samlivets pater est.
Det kan tenkes å oppstå situasjoner der samlivs pater-est vil kunne kollidere med den alminnelige pater-est regelen. Det kan skje dersom barnets mor er gift, men likevel bor sammen med en annen mann. Hun kan være separert fra ektemannen, eller de har valgt ikke å oppløse ekteskapet for eks. av religiøse grunner.
3 avsnitt er vanvittig, politikerne skaper jo sitt eget fengsel ved å holde fast ved en slik forståelse av forholdet mellom mann, kvinne og barn!
Statens "Pater-est" må vekk! Hvem innstiftet denne forståelsen? Hvilket år ble denne lov forståelsen iverksatt?
Det er en nærliggende løsning å la samlivs-pater-est få forrang i kollisjons tilfeller. Jo lengre det nye samboerforhold har bestått, desto større sannsynlighet er det for at samboeren er far til barnet enn at morens ektemann er det....Forutsatt at samboer skapet består fremover i tid, er det også samboeren som vil fungere som barnets sosiale far.
Bygge på sannsynlighet.....For barnet er den biologiske faren barnets arv og sannhet i sitt eget følelsesliv, den nye faren må da kunne se på barnet som sitt eget, selv om han ikke får juridisk status som far! Barnet skal ikke være underlagt morens følelsesliv så til de grader som denne loven krever. Ethvert menneske testamenterer jo forholdsvis fritt...enten man er den juridiske far eller ei.
Når det gjelder pater-est regelen i samboerforhold, vil det kreves at samboerne skriftlig erklærer at de er samboere ved barnets fødsel. Først når en slik erklæring foreligger, anses samboeren som barnets far. Dette innebærer at ektemannen vil være far til barnet fra fødsels øyeblikket og fram til en eventuell samboer erklæring foreligger. Samboer erklæringen vil da medføre at ektemannen ikke lenger regnes som far, og samboeren som ny far.
Far er far - Et regelverk kan aldri erstatte barnets soleklare rett på to likestilte biologiske foreldre.
Barnets mor og ektemannen kan selvsagt også reise sak for å få endret farskapet, eventuelt kan samboeren bli far ved å erkjenne farskapet, forutsatt at moren og ektemannen godtar erkjennelsen.
Sædlig far er far! Alt annet er en kjøp og salg forståelse av kjærligheten, og er en materalisert forståelse av våre følelsesliv!
Som far til barnet skal regnes den mann som mora bur saman med ved fødselen, om ikkje ho er gift med ein annan utan at dei er separerte ved løyve eller dom.
Far til barnet skal ikke regnes som.....far til barnet er!!!!! Det er en vesens forskjell! Ved skilsmisse så skal altså mannen hefte for hva kvinnen foretar seg de tre neste årene....er det rart folk heller er samboere? Lovverket ber jo om en slik utvikling!
Så hvis en mann som har to barn med en kvinne og har vært skilt. I denne skilsmissen var det kanskje kvinne som hadde vært utro, eller det var mannen som hadde alkoholproblemer, eller jobbet for mye, så skal altså tabbene de voksne gjør gå utover hvem som er faren til barnet, og mannen må kjempe for både å få delt foreldreansvar, og bli ansett som god nok til å være far til det barnet han er kunstneren bak og har ansvar for.
Mannen må betale store barnebidrag utfra brutto lønnen sin samtidig som han må etablere seg med ny bolig selv. Kvinnen får seg ofte en ny mann, eller får nyte godt av samfunnets økonomiske støtteapparatet. Det er 10 ganger så lett å velge letteste utvei når konflikter oppstår fremfor det å endre egne holdninger, jobbe med seg selv, jobbe sammen for å komme seg videre begge to. Det premieres overhodet ikke å samarbeide for barnets og forholdets skyld! Staten kjøper seg taushet. Penger løser ikke følelsesmessige konflikter, penger utsetter og kaster foreldrene og barna inni strafferunder!
Mannen er den store taperen, og vi menn sier ingenting!!!!! Tenk nå om de svakhetene en mann viser nøye henger sammen med kvinnens følelsesliv og behov for forandring, men slik filosofi forstår ikke hverken paragrafryttere, eller politikere. Det er ikke målbart! Det er åndelig og det er godtkjøpsfilosofi i et land som kaller seg kristent...En kristendom som nettopp definerer viktigheten av å forstå hvordan det åndelige opererer i alt rundt oss hvert eneste sekund.
Erkjennelse av farskapet - barneloven paragraf 4.
Betydningen av denne regelen vil reduseres i og med forslaget om at mors samboer skal regnes som barnets far. Det foreslås å utvide pater-est regelen til også å omfatte samboere, slik at den mannen moren bor sammen med ved barnets fødsel regnes som far til barnet.
Ikke bor sammen med, men som er det biologiske opphavet, hvorfor er det så vanskelig å knytte forståelsen opp til dette?
Det offentliges ansvar for å fastsette farskap.
Videre har moren av enkelte vært ansett å være den nærmeste til å vurdere hvorvidt en farskapssak vil føre frem, og til å vurdere om den biologiske faren vil være mer til skade enn gavn både for barnet og henne selv.
Hvem bestemmer at ikke pekefinger, kontroll mønstre, eller det kvinnen gjør mot barn er like skadelig som det faren synlig eksponerer og dersom det moren og faren gjør mot hverandre virkelig er en sannhet i en konflikt som pågår inne i barnets følelsesliv selv hvor foreldrene ved å jobbe sammen også hjelper sitt barn til å bli kjent med sannheten i sitt eget følelsesliv. Hvorfor klarer ikke faren like godt som moren å se hva som er skadelig for barnet? Å løse sine konflikter i samarbeide er kunsten! Hvilken fager "byste" har laget denne loven?
Står virkelig de statsautoriserte sakkyndige, psykologene, de som ynder å kalle seg kristne og ekspertene for en tverrfaglig forståelse av forholdet mellom mann, barn og kvinne?
Hvilken betydning har det ikke for barnet selv å få ha sin sanne far i fred, og et samfunn med en holdning som sier at samboer eller gifte med andres barn selvsagt betrakter disse på lik linje med sine egne selv om barnet har en annen far.
Hvilken betydning har det ikke for barnet å få fastsatt hvem som er barnets far, uavhengig av morens ønske. Sannheten om hvem som er den rette faren til barnet må frem for barnets beste uansett om mor benekter å få en slik sannhet frem i lyset.
For mennesker i en slik vanskelig situasjon er ofte advokat terskelen høy og dette fører selvsagt til vegring for å oppsøke rettshjelp. En rettssak vil medføre en økonomisk belastning som av den grunn vil kunne utestenge mindre bemidlede fra å få farskapet prøvet for retten.
Hva går egentlig med av bortkastede ressurser for å holde denne hårreisende loven i live?
Hvor mange mennesker vet egentlig noe som helst om hvordan denne loven er før man står midt oppi denne komplette urettferdighet for en mann og barnet!
Skal den som påstår å være biologisk far ha rett til å reise sak om farskapet når barnet allerede har en far?
Etter barne lovens paragraf 6 er det bare barnet selv, mor og barnets juridiske far som har adgang til å reise sak om farskapet for domstolene. I tillegg har arvingene en viss adgang til å gå til sak...
Ja noe nærmere å legge seg i krig med naturen, vårt opphav og ha en grenseløs mistillit til den som skaper oss for å lære å tolerere, samarbeide og leve sammen. Biologisk far har ikke engang rett til å reise sak å få sin rett prøvet, tenk hvilken makt kvinner har og har hatt over barnet som sin eiendom og gjenstand. Hvilken tillit til og mangel på forståelse for mannens behov for hjelp til å forstå og sette seg inn i egne og andres følelsesmessige sider gjennom sin kvinne, Som kvinnen trenger mannen for å utvikle sine handlingsrettede sider, og barna trenger de begge to for å bli kjent med forholdet i sitt eget følelsesliv. ! På hvilke måter har lovgiverne spurt barna?
En tredje person som mener å være barnets far har ikke adgang til å få prøvd saken for domstolene. Dette er begrunnet i et ønske om å skape mest mulig ro omkring et etablert farskap. Dersom barnets mor ikke vil reise sak eller bidra til å få farskapet endret etter paragraf 7 har ikke den som påstår å være biologisk far noen mulighet til å få prøvet sin sak
....men det viser seg i praksis at barnets mor og den påståtte biologiske faren kan ha motstridende interesser når det gjelder å reise sak om endring av farskapet. Det er ikke alltid moren ønsker at den biologiske far også skal være den juridiske far.
Er et farskap opp til morens ønske? På hvilke måter er det til barnets beste? I tider som avler skilsmisser og opprevne familier kan det da ikke være noe viktigere enn å sikre barnet retten til i alle fall å ha sin far og mor likestilt. Tenk hvordan et barns holdninger programmeres i opposisjon til sitt eget farsbilde i en kamp som er mellom moren og faren.
Hvor barnet viser den sanne vei for gjenforening, tilgivelse, jobbe sammen. Men denne barneloven er med på å skape det familiære sviket vi alle ser rundt oss hver dag, som staten og de ansvarlige bare registrerer og lager statistikk over, istedenfor å se sitt system selvransakende og innrømme at de skandaløst har tatt fundamentalt feil og en sviktende kompetanse i å se ringvirkningene og forstå konsekvensene av dette de har valgt å kalle en barnelov! Et politisk makkverk! Kriminalitet mot våre barn!
....departementets forslag til å utvide pater-est regelen til å gjelde for samboere. Den tidligere ektemann kan vise seg å være faren, selv om barnet er født i "samboerskap" etter at separasjonsbevilning er gitt.
Kan vise seg å være faren - i en barnelov.......En lov som hindrer menn i å få aktivt og ansvarlig del i sine egne barn når konfliktene er som hetest, og man får servert en slik lov som den rettferdige løsningen, i staten og forståsegpåere teoretiske modeller som slakter far og barnets intense søken etter egen identitet, selvbilde, etter hvorfor gjør mor og far det de gjør mot hverandre. Å lære mor og far til å forstå hvordan et barn fanges bak pekefingre, moral, voksne bedrevitere, jantelov, myter, hysjes ned ustanselig, og at det barnet sier og gjør må tas på alvor.
Av hensyn til han som måtte mene å være rette far, og som ønsker å gå inn i et forpliktende forhold til barnet, kan....det.... være rimelig.... at han får anledning til å ta opp saken. Det må videre antas.........å være en fordel for barnet å vite hvem som er biologisk far.
Antas å være en fordel for barnet å kjenne sin egen far. Dette må da være en innlysende selvfølge! Barnet selv skal altså måtte gå til sak for å få lov til å ha sin biologiske far som sin far hvis moren ikke liker faren hans? Så ansvaret skal ligge på barnets skuldre hvis barnet ikke liker den juridiske faren som moren, og staten har prakket på barnet. For det er sikkert vel så ofte konflikter i dette forholdet, som det var i forholdet med faren...men det snakker ikke loven noen ting om! Staten forsøker å premiere og dressere smilende nikkedokker til barn og har misforstått totalt!
Der hvor foreldrene er klar over at en annen mann sannsynligvis er far til barnet, kan de likevel ha et ønske om å la være å ta opp saken. Slik dagens rettstilstand er, kan barnets foreldre av hensyn til å bevare ro og kontinuitet i et etablert forhold, velge å ignorere en persons forsøk på å bryte inn med et forstyrrende krav om å bli anerkjent som far. Og etter barne lovens paragraf 6 annet ledd kan foreldrene reise sak om farskapet innen tre år etter fødselen dersom de ønsker det i.h.t. de øvrige lover som gjelder.
Er barnet spurt? Dette skaper trykkokere innenfor husets fire vegger! Biologisk far skal bare si ja, og leve med spørsmålene, og den legaliserte urettferdigheten! Dette er blodig alvor også for barnet. Hvorfor har ikke faren like stor rett til barnet som moren? Å skjule den biologiske tilknytningen burde være straffbart i en norsk barnelov. Tenk å få vite når du er 40 år, at du har en annen far enn den du trodde var faren din! Der det var en tre års frist.... Opplev dette selv, så forstår politikeren hva han prater om. Da har man levd et langt liv allerede på en livsløgn for å tekkes de statsautoriserte bedreviterne!
Jeg har mange fortvilte venner og kjente som har vært i denne situasjonen, og de har i alle år hatt en indre søken etter egen identitet, så plutselig en dag forstår de mer om sannheten..slik den egentlig er..
Bør arvingene etter avdød pater-est-far kunne reise sak om farskapet?
Etter gjeldende regler har både ektemann, moren og barnet selv adgang til å ta opp sak om farskapet mens de ennå lever.
Hvorfor ikke biologisk far? Farskapet blir jo til et ansvarsløst "barskap" slik! Når en DNA analyse kan avklare det spørsmålet enkelt og greit i følge de som har forsket på det. DNA beviser jo i følge Statens definerte ekspertise hvilke eksakte genetiske kartleggings bånd naturen gir oss alle. En helhets forståelse må gå lenger enn til å gjøre barnet om til en handelsvare mellom mor og far, og tro at det skaper rettferdighet, som om kjærlighetens bånd var statiske.
Hvem skal være saksbehandlingsorgan i endrings saker
Grunn til å overføre saksbehandlingen og avgjørelsesmyndigheten fra domstolen til fylkestingsutvalget. Det er de samme argumentene som brukes her som under førstegangs fastsettelse. For sakens parter vil det antagelig være enklere å forholde seg til en administrativ behandling ved fylkes trygdekontoret, fremfor til den mer tungvinte domstol behandling. En ordning med å overføre kompetanse fra domstolene til fylkes trygdekontorene i endrings saker etter paragraf 6 forutsetter at fylkes trygdekontorene gis myndighet til å.....
Hvilken kompetanse? I å materialisere kjærligheten? Foreldrene har krav på hjelp! Ofte er den hjelpen mange jeg kjenner som har fått anbefalt å gå fra hverandre fordi de er for forskjellige. Det er jo dette som er kjærlighetens nøkler. Flere par trosset disse statsautoriserte ekspertenes råd og kom seg over krisen på egenhånd fandenivoldsk motivert av et stats apparat som overhode ikke forsøkte å hjelpe dem til å finne nye stier sammen - ofte unge mennesker, uerfarne havner i klørne på disse ekspertene som uttaler seg så skråsikkert på tvers av det kristne budskapet den samme staten står og serverer i kirkene i beste hykleri stand.
Hvor mange instanser er involverte, og hvor mange mennesker sysselsetter denne hårreisende loven egentlig? Den er ihvertfall ikke på noen måte en barnelov !!!
Utrolig hvordan de klarer å skape så mye vanskeligheter rundt noe livet forsøker å fortelle oss en sannhet om at vi er to om og skal styre ved vel så mye å forstå hva vi gjør andre, som å peke på hva andre gjør mot oss...i sympati for kvinnen, og bygger oppunder et hat til en far som måtte ha problemer med å takle mors ego og den statsstyrte forståelsen. Aner lovverket noe om hvilken avmakt enkeltmennesket føler ved å gå løs på denne svært kostbare papirmølla som i det minste burde vært gratis, og hvilke lidelser et barn ofte må igjennom i forkant og etterkant av slike oppgjør? Kan et barn saksøke staten for disse psykiske lidelsene den dagen politikerne må krype til korset og innse at denne loven er barnefiendtlig?
Hvilke frister bør gjelde for å kunne reise sak om farskapet
Etter gjeldende rett er det forskjellige tidsfrister avhengig av om farskapet følger av pater est regelen, av erkjennelse, eller ved dom..
Slike frister i en barnelov som vet at faren og moren er en sannhet for barnet uansett! Opp til retten å avgjøre. Så hvis moren hemmeligholder sannheten overfor sitt barn så kan hun puste ut etter tre år.... Dette er hårreisende urettferdig sett med barnets og farens øyne!
Ethvert barn er i den særstilling at det fra naturen må ha en far og mor for å komme til denne verden, hvordan kan retten sette seg over dette, sågar med tidsfrister? Ofte er mange uten juridiske kunnskaper og også ukjent med at det eksisterer en tre måneders grense i loven, slik kan de bli utestengt fra å reise sin sak om retten til samvær eller å være far til barnet, men betale penger til moren for barnet det skal faren selvsagt.
Endring av farskap når en annen mann vedgår farskapet.
..farskap som følge av ekteskap eller vedgåelse endres ved at en annen mann vedgår farskapet etter reglene i paragraf 4. Vedgåelsen må godkjennes skriftlig både av moren og den som har vært regnet som far. Videre må det nye farskapet godkjennes av fylkes trygdekontoret.
Regelen forutsetter enighet mellom tre parter. Partene har da avgjørelsesmyndighet, forutsatt at fylkestrygdektr. godkjenner farskapet.
Farskapet må være klart fra fødselen av, også får hver og en etablere sine forhold slik de selv føler det dersom de vil svikte kjærlighetens skole, men det er umulig å fraskrive seg ansvaret for sitt eget barn. Latterlig å skape "den juridiske faren, eller pater-est" som om dette "kommunalt korrekte" skal være morens og barnets beste fremfor det naturen, og kjærligheten har skapt.
også fortsetter loven med farskap, fastsatt ved dom.....ved dom....utrolig at det går an! Tviste gjenstanden: Farskapet... og ballen i denne håpløse konflikten mellom de to blir det maktesløse barnet!
Å høre at far skal i retten, eller at mor skal snakke nedsettende om far før rettssaken er grusomt for et barn uansett alder, et barn er involvert 24 timer i døgnet i slike konflikter... Dette står ikke nevnt i denne loven, hvorfor ikke? Voksen ansvaret for å løse de konflikter man kommer opp i i fellesskap, ikke flykte fra problemene.
Vilkårene for å avsi dom for farskap - Barneloven paragraf 9.
Nå skal lovens paragraf 9 fjerde ledd lyde slik: Sædgivaren skal ikkje dømast til far. Dette gjeld likevel ikkje dersom inseminasjonen er gjort med sæd frå ektemann eller sambuar.
Sædgiver er far! Ingen har rett til å hevde noe annet!
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Slik lovteksten er formulert, kan den gi inntrykk av at det bare er de foreldrene som har foreldreansvar som skal gi barnet omsorg og omtanke...
Foreldreansvar med en forståelse av at barnet er på øverste hylle uansett urettferdig definert foreldreansvar, hvor også mamma og pappa skal følge barnet... Men hør bare lovteksten.
Foreldrenes omsorgsplikt kommer til uttrykk i loven ved at barnet har "krav på omsut og omtanke fra dei som har foreldreansvaret". De skal gi barnet forsvarlig oppdragelse og forsørgelse og sørge for at barnet får utdannelse i samsvar med dets evner og anlegg.
Hva er oppdragelse? Hvem skal definere det? Statsautoriserte oppdrettsanlegg er i følge politikerne bedre enn å bygge opp leken i gata og nærkontakt med foreldrene? Mytene? Hva om foreldrene er store barn, som trenger å gå utenfor sine egne ego rammer og følge barnet. La barnet få tilføre sine foreldre nye ting fremfor å bli en statsautorisert og foreldre styrt kopi satt inn i en bås, hvor partneren og ens barn i følelseslivet speiler sannheten om hvor lykkelig man er i det sporet man velger å leve ut.
Hvordan vite hva som er barnets sanne evner og anlegg, kontra foreldre styrte valg og interesser? Hva med plikt til å gå på foreldre skole? Eller et fag i skolen for disse felles utfordringene. Hvilke felles forpliktelser har foreldrene overfor barnet? Hva med foreldre oppdragelse, om ikke å prate nedsettende om den andre. Konflikter mellom foreldrene vil også ramme barna.
Bør det fastsettes felles foreldreansvar mot den ene av foreldrenes vilje?
Statens samvær og barnebidrag - staten som far og dommer. Til å betale er mannen god nok, men ikke til å ta seg av sitt eget barn , der har ikke den biologiske faren et snev av tillit, for da hadde man ikke behøvd denne loven slik den er skapt overhode.!
Samværsforeldren kan ha svært liten kontakt med barnet eller være interessert i barnet og derfor være dårlig egnet til å ha foreldreansvar. Det må derfor antas at det normalt ikke vil være aktuelt å pålegge foreldreansvar til en som ikke ønsker det... bestemmer norske dommere,, og politikere.
Jeg som trodde dette var en barnelov...Hvorfor skal ikke en lov nettopp legge press i den retningen at begge to må legge forholdene til rette for å ta sitt eget barn på alvor...få hjelp til å få til en slik ordning å fungere for barnets beste. Hvem kan bestemme at noe annet er til barnets beste? Bør man ikke gjøre maksimalt for at begge skal påta seg sitt foreldreansvar og opptre som ansvarlig voksne som vil skape sammen i tillit til at kjærligheten viser vei også gjennom oppoverbakkene, som alltid følges av en akebakke ut i et nytt landskap...
Felles foreldreansvar for samboene foreldre
Nesten halvparten av barna som blir født i Norge i dag, har ugifte foreldre. Mange ugifte foreldre vet ikke at de må melde fra til folkeregisteret for å få felles foreldreansvar... Det kan først være ved konflikter og samlivsbrudd at ugifte foreldre oppdager at faren ikke har foreldreansvar. Dette kan skape ekstra stridigheter mellom foreldrene....
Hvorfor er ikke opplysnings plikten større fra lovgiverne, hvorfor lærer man ikke om disse lovene på videregående skole? Hvorfor dette hemmelighetskremmeriet? I en barnelov av 1995.
Det er i barnets interesse at båndene til begge foreldre er sterkest mulig.
Se der plutselig ble det viktig...på en vag måte.....i praksis etter denne loven så er konsekvensen forsterkning av konflikter, eller isklumper fulle av noe som en dag må tine opp, da oppdager man ekspert og statsbedrageriet..
Og barnet søker hver dag etter at foreldrene må bli venner i det minste for barnets skyld... men barnet blir kjent med sannheten i sin egen arv, en sannhet som barnet selv må lære seg å takle bedre og lære av de feilene foreldrene gjør. Foreldrene gjør alltid sitt beste ut ifra den arven de selv har med seg. Barnet bærer fremtidens originalitet og nye nøkler, for egen frigjøring og følelsesmessige utvikling og må ta oppvasken der foreldrene lot det bli liggende løse tråder i avmakt, bitterhet og hat.
Felles foreldreansvar for foreldre som ikke bor sammen
Dersom far ikke ønsker å ha foreldreansvar, kan han la være å inngå avtale om det.
I en barnelov! Med hvilken rett? En lov som legaliserer uansvarlighet og blødende barnehjerter som står maktesløse når ikke engang regelverk støtter deres jakt! Far må påta seg sitt foreldreansvar om det så er under tilsyn!
At foreldrene har felles foreldreansvar sier på den annen side ikke nødvendigvis noe om kvaliteten og omfanget av båndene mellom barnet og den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med.
På hvilken måte ivaretas da det beste for barnet som jo er denne lovens intensjon? Gir en av foreldrene blaffen i sitt eget barn, så er det klart at foreldrene skal ha plikter for kommunikasjon og oppfølging overfor sine egne barn være seg biologiske eller andres barn som venner og forbilde. Selvsagt må det stilles krav til far som oftest er den som ikke barnet bor sammen med, men også til mor og hennes håndtering av barnets far i etterkant i en forståelse av at far og mor er like vesentlige for barnet i jakten på sannheten i barnet og foreldrenes eget følelsesliv. Får man barn, så skal det stilles krav til begge parter sett gjennom et barns øyne! Det er en barnelov! Tenk konsekvensene det ofte får for hele den familien som blir stengt ute av et barns liv fordi mor vil ha det slik.
Hvor stor vekt skal den biologiske tilknytningen tillegges når flere ønsker foreldreansvaret for barnet?
...Komiteen peker på at nyere forskning viser at barns behov for regelmessig kontakt med begge sine foreldre er større og mer grunnleggende enn tidligere antatt... Også erkjennelsen av farens spesielle rolle og betydning for barnet er viktig.
Utrolig hva man må forske på for å forstå? Nå skal man ha statistikker og forskning på alt før man tror på selv det helt innlysende... Hvorfor ikke heller skrive at, ekspertene må ta selvkritikk og innse at de har tatt fundamentalt feil i sine vurderinger....det er sannheten.
Selv om lovteksten i dag ikke tillegger biologisk tilknytning selvstendig betydning, er det likevel grunn til å tro at hensynet til kontakt med biologisk forelder i praksis tillegges vesentlig vekt...
Når ting gjelder, så er det lovteksten som gjelder og intet annet, så slutt å formuler dobbeltmoral. Lovteksten er klar og utvetydig nok!!!!! Denne loven ivaretar ikke barnets interesser overhodet, men utelukkende morens!! Så skal dommerne anse hvor mange flyttinger som er belastende, hvilken av foreldrene som har mest og best materielt og rutte med, som kan tilby flest materielle goder. Nei forståelsen av hva som er lykke, og at det er foreldrene som trenger hjelp og støtte til å lære å forstå, og kommunisere enda bedre sammen vil ikke politikerne forstå helhetlig.
En skilsmisse er sjeldent noe annet enn et offer for systemets urettferdighet eller barnslig egoisme fra begge eller en av partene. Familiene blir også ofre for å avsløre konsekvensene i de lovene og reglene som til en hver tid gir oss alle synlige ringer i vannet, og konsekvensene, oppvasken etter byråkratiserende overformynderi, og sympati forståelse i en situasjon hvor ikke det bare er en part som tar feil, men også den som tror den har rett og har alle på side tar har tatt feil beslutning! Og denne loven legaliserer jo det å seile fra hverandre som om det ikke skulle bety noe for barnet hvilken far det har.
Hvorfor kan ikke foreldre innbyrdes opprette viljeserklæringer på foreldreansvar etter død..osv....
Vi får ingen opplæring i dette via videregående skole noen av oss hvilket er forkastelig, det ville vært enkelt og lagd et skikkelig praksisrettet informasjons pakke på alle disse områdene! Vi har jo tillit til at en slik lov ivaretar begges interesser den dagen det skjer noe, så viser det seg å være helt annerledes i praksis den dagen alt skjærer seg....At ekteskapet er en barnefiendtlig juridisk maktenhet når alt kommer til alt. Et samfunn som ikke har bruk for menn..
Hovedtrekkene i gjeldene rett.
Avtaler om foreldreansvar som inngås av ugifte foreldre skal sendes folkeregisteret. At foreldrene sender melding til folkeregisteret er en forutsetning for at avtalen skal være gyldig.
Hvem lider belastningen hvis ikke mor og far gjør sin plikt? En plikt man ikke er klar over eksisterer engang! I en barnelov skal slike ting registreres med en gang etter en fødsel med de biologiske foreldre! Hvorfor er det så vanskelig å gå inn for? Denne loven skal jo ivareta barnets rett, og ikke være avhengig av om barnets foreldre er mangelfullt informert fra staten. Gift eller ugift.....hvilken forskjell utgjør det egentlig for barnet?
Er det behov for generell registreringsordning?
Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med må meldast til folkeregisteret. Avtale som ikkje er meldt til folkeregisteret er ikkje gyldig.
Foreldres eventuelle sommel, skjema skrekk, manglende opplæring, eller informasjon fra staten med slikt kan mange år senere få virkning for barnets situasjon.......Og det skal være til barnets beste?
BARNETS RETT TIL TO FORELDRE SOM JOBBER SAMMEN SKULLE DENNE LOVEN FOKUSERES PÅ!
Hvordan kan en registreringsordning gjennomføres?
Meklingen tar utgangspunkt i å ordne det formelle rundt en skilsmisse, og barn får ikke uttale seg i slike sammenhenger. Med over 50% skilsmisse kan man stille store spørsmålstegn ved det arbeidet som utføres av familierådgivningskontorene, kirkens dobbeltmoral og meklingsmennenes innsats i så måte. Det er jo et forferdelig resultat de presenterer - til det verste for barna! Det må helt nye konfliktløsningsmodeller til, hvor hele familien blir tatt på alvor, hvor mor og far allsidighet, respekt, selv aktelse og fleksibilitet må ses på i øverste hylle. Dagens forståelse av begrepet oppdragelse ovenfra og ned er kuende, undertrykkende og helt misforstått, foreldre skal lytte og lære nettopp gjennom gavene barn gir og være villig til å søke nye veier selv! Barna er en generasjon mer intelligente enn sine foreldre og ikke omvendt!
Hva om alle før en skilsmisse måtte pålegges et 14 dagers kurs i kommunikasjon og samliv. Ordet mekling hos fylkesmannen låter og er en iskald prosess. Men det må vel forskes i 50 år på alt før enkeltmennesker blir tatt på alvor. Nå har vi ikke 50 år til disposisjon!
Fordi folkeregisteret i dag i stor utstrekning registrerer foreldreansvar selv om dette i de fleste tilfeller ikke er noen gyldighets betingelse, vil en generell registreringsordning ikke føre til noen økt arbeidsbelastning for folkeregistrene. det vil imidlertid kreve at det innføres meldingsrutiner fra fylkesmennene og domstolene.....
Penger, penger, penger på papirmølle svada. Enkle ting blir gjort vanskeligere og vanskeligere, og kunnskapen om hvordan enkeltmennesket må gå fram for å ivareta sine interesser blir ikke noe bedre. Disse lovene om foreldreansvar gjør at mange kvier seg for i det hele tatt å lage avtaler som man ikke helt vet hvordan forplikter eller at man trodde at disse forpliktelsene kom automatisk.
For tiden fødes det 60000 barn i Norge hvert år, hvorav omkring 40% fødes av ugifte foreldre....
også er det slike tilfeldige lover i en barnelov av 1995! Så mange barn hvor ikke menn har noe de skulle ha sagt dersom mor vil ha barnet for seg selv.
Bør fylkesmannen eller domstolen ha adgang til å pålegge delt bosted?
Foreningen for to foreldre går inn for - at delt omsorg, ikke samværsrett burde være lovens utgangspunkt. (samværsordninger utover dette kan avtales individuelt, og at bidrags ordninger i prinsippet var unødvendig....!!! Barnet må da skifte skole og omgangs miljø relativt ofte.....Spør barnet, fleksible skoler en ny utfordring for skolen, pensum er jo det samme og ingen tar skade av tilpasningsdyktighet.
Føye mannen, eller den synlige aggresive, nei forandre deg selv gjennom dine selvinnsiktsspeil, og plikt til å skape nytt liv i forholdet!
En skilsmisse har alltid minst to sider.
Hvis man skal fungere ordentlig som far så må man ha en delt ordning. Vil bli bedre far ved å ha et hverdags forhold til barna enn bare å være besøks foreldre. Dessuten må da kvinnen se at det er ris til egen bak å ha en slik mistillit til mannen? Kvinnen har jo også behov for frihet og få muligheter til å leve sitt liv.
Å skille seg uansett samlivsform skaper bare en masse problemer. Det må være utgangspunktet! Gå på kurs sammen, utvikle forholdet, jobbe sammen for forståelse, og sammen gå på nye veier, og stier, ikke holde fast i stillingskriger og konkurranse posisjoner. Åpenhet og kommunikasjon - lytte i den forståelsen at du er ikke lykkeligere selv i din rolle enn den sannheten din partner og dine barn avslører når hverdagene melder seg....! Åpne opp der vi er lært opp til å skjule bak vår fasade gjennom generasjoner for å gjemme oss for sannheten og tekkes statens firkantede armer.
Hva med de skader det gjør å ikke få være sammen med, eller bare ha normalt samvær med sin far?
For mange barn vil den kontinuitet og stabilitet et fast hjemmemiljø representerer, ikke bli tilstrekkelig ivaretatt når de må bo to forskjellige steder. Også den praktiske gjennomføringen med hyppige flyttinger, holde orden på hvilke ting som er i hvilket hjem osv. kan oppleves slitsomt
Når først skilsmissen er et faktum. Hvorfor mistillit til at begge foreldrene gjør det de kan for å legge forholdene til rette for barnet? Hva om det er mer skadelig å ha dårlig kontakt med pappan sin, enn å være prisgitt mors lover og regler. Hva om det er berikende i slike tilfeller med å få bo to steder og bli kjent med begge personene i det daglige.
Dessuten så er det viktig at barnet ser og blir kjent med virkeligheten i konfliktsstrukturen for mamma og pappa. Kommunikasjonene med barnet som er altoverskyggende viktig, at det får forklaringer og blir tatt på alvor! Pengestyrte løsninger med mor i en mottaksrolle er overhodet ikke gjenforenende, og de to vil være lenket sammen for resten av livet uansett.
Hvorfor er ikke gjenforening et mål i denne loven? Som om en skilsmisse er en prestisje kamp med no return, det er jo helt galt!
Forslag til tydeligere systematisering.
Foreldre som er i konflikt kan ofte lage store problemer av det som for andre kan synes som bagateller. Jo mer konkret loven er utformet, desto mer trolig er det at den kan bidra til å dempe problemer i et vanskelig forhold....
Disse lovene skaper jo nettopp flere temaer å være uenige om, og når den er bygget på et såkalt definert rettferdig partisk grunnlag, så må jo ringvirkningene bli katastrofale, for barna!!!! som frarøves sine sanne fedre! Man kan ikke konkretisere en lov når det den bygger på er teoretiske båser og urettferdig! Det er bare å forverre en krig mellom foreldrene. Det er en spiker til i kisten med enda flere brutte fars kontakter for et barn. Hva om barnets behov for objektivitet på morens rolle ble satt i søkelyset, fremfor partniskhet mot sin biologiske far?
Hva om det barnet egentlig har behov for å lære seg er å fristille seg fra sin idealisering av den synlig "snille", være seg far eller mor. Mor speiler vesentlige sider ved barnets indre følelsesmessige selvforsvars murer....og ser eksamineringen og lykken i sin rolle gjennom forholdet til barnets mann. Disse følelsesmessige selvforsvars murene vi alle må over for å komme oss videre og avsløre de ting mor ville beskytte oss fra og mente var farlige som helt ufarlige...
Det er likevel behov for at en av foreldrene må ha myndighet til å ta de litt større avgjørelsene som gjelder barnet, og barnets helhetlige tilværelse. Dette kan f.eks være fritidssysler som valg av type aktiviteter i et idrettslag, skolefritidsordning, o.l. Beslutningstaker i disse spørsmålene må være forelderen som barnet bor fast sammen med.
Uavhengig av foreldreansvar så må far betale bidrag for sitt barn, og hvorfor skal ikke farens meninger veie like tungt som hva moren mener er det beste for barnets utvikling? Som om moren satt med den korrekte fasit! Dette er riv ruskende galt, det er jo nettopp disse grensene som må bygges opp utfra både mor og fars holdninger! Og hva mener barnet selv? Gjøre ting sammen for barnets skyld. Gå på gjenforening eller forsonings kurs. Hvorfor skriver ikke denne loven noe om at det er til barnets beste med gjenforening og forsoning fremfor statiske dommer?
Foreldreansvar: Personlige forhold, vergemål, medisinsk behandling, utstedelse av pass, valg av type skole, samtykke til adopsjon, navne valg, samtykke til ekteskapsinngåelse, innmelding i trossamfunn, samtykke til medisinsk inngrep, flytting utenlands....
Daglig omsorg: Flytting innenlands, barnehage, større avgjørelser om dagliglivet:
mat, og klær, leggetider, venner, følge opp skole, tilsyn og stell
Avgjøres av den som er sammen med barnet: Mat og klær, leggetider, venner, følge opp skole, tilsyn og stell.
Hvorfor skal retten bestemme at morens løsninger her alltid er de beste for barnet? Hvorfor stiller ikke en barnelov ideer og krav til at foreldrene skal tenke nytt, og inntas en nysgjerrig holdning til det som er annerledes og nytt? Moren får også her makt til å overhøre det far måtte mene i de viktigste valgene for barnet, selv når han betaler i rikt monn for sitt eget barn.
Den biologiske faren må ha de samme rettigheter og forpliktelser som moren. Faren kommer jo i en betal men hold kjeft rolle overfor sitt eget barn. En rolle som om mannen var en ansvarsløs sau overfor sitt eget barn! Barnets interesser kan bare ivaretas ved å likestille mor og fars rettigheter i viktige avgjørelser overfor barnet! Konflikten mellom mor og far lar seg ikke løse med penger. Fred kjøpes ikke for penger, det er bare å skape utsettelser. For barnas forbilder og læremestre er begge de biologiske foreldrene uansett hva staten definerer dette til!
Utvidet samvær kan pålegges opp til halvparten av tiden.
Retten eller fylkesmannen skal fastsette en samværsordning ut fra hensynet til barnets beste. Samværsordningen skal blant annet tilpasses barnets alder, eventuelt barnets egne ønsker......foreldrenes bosted osv...Retten vil her kunne fastsette samvær i en utstrekning som spenner fra fullstendig nektelse til samvær halvparten av tiden. Her blir det opp til den enkelte domstol og fylkesmannsembetets skjønn å fastsette en samværsordning som er tilpasset det konkrete tilfellet og som må anses å være til det konkrete barnets beste.....
Eventuelt barnets ønske, fylkesembetsmannens skjønn. Hvordan lytter man til begge foreldrenes ønsker egentlig?
Dersom retten/fylkesmannen pålegger samvær av et visst omfang (vel 1/3 av totaltiden), vil dette kunne gå ut over bostedsforeldrens rett til stønader som enslig forsørger.
Dette kan bidra til at bostedforeldren motsetter seg samvær av et slikt omfang...(!!!!!!!!!) Problemstillingen eksisterer allerede i dag når det gjelder fastsettelse av utvidet samvær. Også i disse tilfellene må hensynet til barnets beste veie tyngst.
Utrolig hvordan hele systemet og barnet er gjort til en materiell og økonomisk tviste gjenstand mellom mor og far. Det gir seg jo selv at med denne loven i hånd så vil bare færre og færre kvinner slippe sin mann til i delt omsorg for barnet! Penge vurderinger blir en tung vekt på den ene siden av skålen. Den siste linjen med hensynet til barnets beste veie tyngst burde bare strykes for dette er bare teoretisk svada. I praksis tar denne loven ikke hensyn til barnet i det hele tatt, fordi den kveler det maskuline! Prostituert fars kontakt anses som fint for barnet, men ikke fars tanker, visjoner og ideer....
Ingen mann må kunne kjøpe seg fri fra ansvar eller kunne kjøpe seg fri fra sitt behov for å ta sin kvinnes og barns behov på alvor. Mannen har et like stort behov for å ta følelsesmessige sjanser og komme seg videre på nye spor i sitt eget liv gjennom å lytte til sin kvinne og sine barn i selv aktelse og tålmodighet.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Besteforeldre: Må da være opp til dem å ta initiativet selv, gå på besøk, ringe, skrive kort, pleie forholdet, og innta en upartisk holdning til foreldre konflikten. Det burde være straffbart å legge byrder på barna som gjør at barnet føler det som sin plikt å være løpe gutt mellom mamma og pappa - for barnet blir dette resultatet uansett når foreldrene løper fra hverandre.
Hvis besteforeldre føler seg nektet, så er også mange barn som savner kontakt med sine besteforeldre! Besteforeldre burde besøke sine barnebarn kontinuerlig og ikke sitte å forvente av andre...å komme til dem!
Bør besteforeldre kunne få fremsette krav om samvær når begge foreldrene lever?
Hvis foreldrene ikke ønsker at det skal være kontakt mellom barnet og den ene av foreldrenes slekt, er det opp til de som har foreldreansvaret.........(!!!!!!!) å bestemme dette. På samme måte som en del foreldre ikke er skikket til å ha samvær, må man regne med at det også finnes besteforeldre som er uskikket.
Som om dette var konstante statiske tilstander? Hva er uskikket til? Hvem definerer hva som er best for et barn når foreldrene er sannheten i ens følelsesmessige arv. Denne paragrafen fører til at også barnets biologiske familie kan føle seg utstøtt og stengt ute.... - Til det beste for barnet mener de stats sakkyndige! Hver og en av alle disse paragrafene får alvorlige ringvirkninger psykisk som ikke denne loven i klar tekst definerer! Loven bygger opp under og forsterker foreldr
Utgiver: Pilkoss Forlag, Solstadlia. 35, 1395 Hvalstad, Tlf: 88 00 88 65.
Internett: Http://www.askernett.no/pilkoss/welcome.html
Boken er gratis lagt ut i elektronisk form, slik at du personlig kan ta ned boken i det formatet du ønsker deg.
Forfatter er: Roger Hegerland.
Copyright ã 1996 - Roger Hegerland - Pilkoss Forlag.
Barndommen er ikke noe løsrevet, men den viktigste tiden for et menneske, og er også den tiden hvor foreldrene har det største presset fra alle og alt rundt seg, det må jo gå galt!
Kjærligheten er dømt til å mislykkes slik systemet underbygger egne barn og ungdoms muligheter. Se hvordan stiene er lagt opp, og hvordan 68'erne har tilpasset, og tilpasser systemet etter egen lommebok og egoisme - når skal deres generasjon med barn gå inn for å snu dette materielle konkurranse jaget til samarbeid og åndelig helhetlig vekst i nestekjærlighet og egenansvarsutvikling?
Foreldre kan etter dagens regelverk hyppig anlegge søksmål i mer eller mindre sjikane hensikt, nettopp for å forhindre at den andre tar barnet med seg på utenlandsreiser.
Dette kan føre til at politiet i realiteten må ta stilling til tvister mellom foreldrene som gjelder selve utenlandsreisen.
På hvilken måte kan dette være til barnets beste?
Og hør bare hvordan lovteksten foreslås endret og er formulert i all enkelthet. Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten etter krav frå ein av dei i orskud setje forbod mot å reise til utlandet med barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ein enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med eller samværsrett.
Flott barnelov! Flott ressursbruk....bevares Ivar Aasen nynorskens grunnlegger ville nok rødmet i stolthet..."Politisk korrekt dette vet du...fryktelig viktig..."
Ikke nok med at mannen skal betale barnebidrag etter bruttolønn, men han skal også bekoste
reiseutgifter uansett hvor i Norge barnet måtte flytte sammen med mor. Dersom ikke begge parter blir enige om administrativ behandling , må saken reises for retten. Hva koster ikke dette, også dette faller på mannen, og all nådeløse ventetiden i systemet, køene....og for de som tror at denne loven representerer rettferdigheten og premierer det å bli og jobbe sammen i ekteskapet for eget og barnets beste vil få seg et sjokk!
Barnet er blitt en økonomisk tennisball mellom to foreldre som setter seg selv og sine ego i øverste hyllen! All makt i kvinnens hender som vesentlig reduserer mannens mulighet til å gi barnet det han har lyst til fordi kassen blir tom. Begge parter blir bundet på sine måter økonomisk, og kvinnen inngår ekteskap med staten som far for sitt eget barn, fremfor å avsløre seg selv gjennom sin partner! De to er jo ypperlige korrigeringsverktøy opp mot hverandres syn for videreutvikling, og løser ikke foreldrene konfliktene, så overlater de til barnet å løse dem istedenfor. Tar man ikke selv ansvar for de problemer man møter så skyver man bare ansvaret og oppvasken over på neste generasjon, kjølvannet...
Endringen i loven her er håpløs og strammer grepet ennå mer rundt mannen. Nå skal det lovfestes at den av foreldra som skal ha samvær, må bære reisekostnadene til samværet...
Retten må helst se det som en fordel at faren holder seg vekk fra barnet, og at folk ligger unna ekteskapet, for det betyr denne loven i praksis!
Og det er kriminalitet satt i system mot våre minste!
Kapittel VIII - Tvangsfullbyrdelse:
Tvangsfullbyrdelse av avgjørelser om foreldreansvar, hvem et barn skal bo sammen med og samværsrett.
Selv om det foreligger en dom eller et vedtak i en sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo eller samværsrett, er det ikke alle foreldre som er villig til å respektere denne og følge den opp i praksis. Det er derfor nødvendig med regler om tvangsfullbyrdelse for å tvinge den gjenstridige parten til å rette seg etter den avgjørelsen som er truffet.
Regelen om tvangsfullbyrdelse har til formål å sikre at den som har en rett får det vedkommende har krav på om nødvendig med tvang. klare regler for tvangsfullbyrdelse er nødvendig for å unngå omfattende bruk av selvtekt og at den sterkeste tar seg til rette.
I praksis er mannen rettsløs til sitt eget barn, enhver som har gjort noe synlig som retten definerer som skadelig og moren understøtter gjør en sak for en mann håpløs! Hvordan kan staten sette seg til herre over vårt opphav, at det er en mening med det som skjer?
Tvang er makt overgrep hvor nettopp den sterkeste tar seg til rette, staten! For hvor godt kjenner egentlig statsapparatet til konfliktens sanne kjerne og struktur? Og en lov som så utelukkende tar part med kvinnen, og som vil gi enhver mann sjokk når det handler om å stå midt oppe i en slik tvist, så løser man da ingenting med tvang. Barnet skal jo besøke pappa eller mamma etterpå. Dessuten så provoserer mange kvinner frem situasjoner selv, fordi de selv er svært nærtagende for kritikk og utelukkende ser feil i sin partner, uten å ta seg selv i betraktning! Det er lett å kritisere andre og ikke forstå at det begge veier er et selvinnsikts speil du møter! Barnet har det grusomt inni seg hvis det vet at det tas i bruk tvang, hvilket sikkert også betyr at moren kutter enhver forbindelse med denne mannen til dette barnet, og barnet blir kanskje overøst av negativitet om den utstøtte part i sin arv. Hvilket er svært uheldig for barnet, og gjør farens rolle ennå mer bitter og ensom, og tåkelegger barnets muligheter til å bli kjent med sannheten i sin arvs lykke. Det de voksne trenger er hjelp til forståelse og kommunikasjon, at gresset ikke er grønnere på den andre siden, at vi er i et parforhold for å utvikle oss videre sammen. Ikke holde fast, dømme og kritisere hverandre, men skape....rive ned de flaue maskene...mytene, fordommene, janteloven fra forrige generasjon. Med barnet som primus motor, frie viltvoksende barn med foreldre som er tilstede og tør konfrontere statens maktarroganse.
Å inndrive mulkter, tvangsbøter går ikke bare utover den som allerede har dårlig økonomi, det knuser også enhver mulighet for barnet og faren til å få igang et kreativt samvær, alt dreier seg om slike låste labyrinter med fjollete konflikter...
HVORDAN ER TVANGSFULLBYRDELSE FORENLIG MED HENSYNET TIL BARNETS BESTE?
BØR AVGJØRELSER OM FORELDREANSVAR OG SAMVÆRSRETT KUNNE GJENNOMFØRES VED TVANG.
Utvalget konkluderte med at man ikke burde rokke ved prinsippet om at disse avgjørelsene kan gjennomføres med tvang. I denne forbindelsen understreket man ikke minst
tvangsreglenes preventive funksjon ved at de også kan bidra til at den gjenstridige parten retter seg etter de avgjørelser som er truffet før det er kommet så langt som til bruk av tvangsmidler.
Skal altså i tillegg fungere som en trussel i kvinnens håndveske, og ris bak speilet.... Tvangsbot som pressmiddel også.
Hva medfører ikke fysisk avhenting av barnet flere ganger av skadevirkninger for barnet? Foreldre hatet innbyrdes er det som må til livs!!!!! Hva med alle konfliktsnettene hvor barnet gråter inni seg, og er helt alene! For denne loven hjelper på ingen måte et barn som er redd for å miste pappan sin!!!
Hva med de tilfellene der samværsretten blir sabotert? Bidraget skal jo tilkomme barnet, og skal dekke barnets behov. Barns indre brønn fylles opp med alt det som foreldrene ikke har ryddet opp i selv.
Samværsplikt for den av foreldrene som ikke bor fast sammen med barnet.
Det følger av barneloven paragraf 44 at samværsretten ikke bare er en rett for foreldrene til å se sitt/sine barn, men også at barnet har en rett til samvær med begge foreldrene. Foreldre med samværsrett kan derfor sies å ha en plikt til å oppfylle samværet. Dersom forelderen ikke ønsker å ha samvær med barnet kan imidlertid ikke en slik plikt gjennomføres med tvang.
I en barnelov burde det kunne legges klare minste krav på foreldrene til å ta sitt barn og samværet på alvor! Det er ikke staten, politikere eller domstolen som skal tilfredsstilles, men BARNET!
Bør meklede avtaler om samværsrett, hvem barnet skal bo sammen med og foreldreansvar kunne tvangsfullbyrdes?
En rekke instanser gikk mot å gi avtaler tvangskraft. Det ble blant annet pekt på at grunnlaget for avtaler som senere ble gjenstand for tvister ofte er mangelfulle. De er ofte inngått under spesielle omstendigheter og er ofte lite gjennomtenkte. Det ble videre advart mot at det ofte kan bli aktuelt med tvangsfullbyrding av avtaler som ikke er til barnets beste.
Hvorfor ikke innse dette, og gå vekk fra slike former for avtaler og regulering. Ingenting er da konstant, og for barnet kan slike avtaler føre til et komplett sammensurium som kanskje umuliggjør en fars kontakt, og ødelegger resten av livet for alle de involverte med loven i hånd!
.....selv om avtalen er framkommet under mekling, er meklingen ingen garanti for at hensynet til barnets interesser er tilstrekkelig ivaretatt. Det foreligger således ingen offentlig kontroll av at den avtalte ordningen vil være til barnets beste......
Også kaller man dette en barnelov......Hvor forutsetningene for i det hele tatt å lage denne loven er barnas rettferdighet! Hvorfor ingen kvalitetssikring hvor barnet får oppfølging og svar på alle sine spørsmål, av barn og voksne som har vært igjennom det samme kanskje? Vi er forledet alle sammen av staten med sine sakkyndige som alle "bare gjør jobben sin" fremfor å lytte til mindretall, ofrene , de pårørende og grasrota der konsekvensene og ringvirkningene speiles så kjører de sin firkantede stø kurs! Der de skulle endret kurs når de ser konsekvensen av den politikken verden kjører frem på bekostning av det viktigste! Familien, miljøet, ytringsfriheten, og tillit.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Er det behov for å begrense adgangen til å reise sak med krav om endring?
Er det behov for å begrense barneloven paragraf 39?
Adgangen til å reise gjentakelsessaker etter barneloven paragraf 39 kan misbrukes og føre til store påkjenninger for barnet og den andre av foreldrene....... Retten kan i dag bare møte en slik "prosess glede" med saksomkostninger og rettergangsbøter. Dersom den saksøkende part er selvprosederende og ikke er søke god vil dette ha så godt som ingen effekt. Motparten risikerer å måtte bruke store utgifter på advokatbistand, uten å kunne regne med å få dette dekket, selv om saksomkostninger tilkjennes. At tidligere saksomkostninger til motparten ikke er betalt, er ikke til hinder for at ny sak kan reises.
Så den andre parten skal leve med urettferdigheten på kroppen, at en side alltid har to sider, om ting er blitt foretatt, sagt, gjort forhastet i en svært vanskelig situasjon, og hva barnet mener betyr ingenting... Retten setter seg til herre over vårt opphav også får enkelt mennesket bare finne seg i å leve med denne urettferdigheten og partisk heten til moren...
Lovteksten er det som gjelder, alt annet er bare svada når det kommer til stykket! Staten bidrar til å skape trykkokere rundt om i hjemmene slik med barn som ofre. Ordet "prosess glede" brukt i denne sammenheng er forkastelig og viser bare hvilken manglende psykologisk innsikt politikerne, teoretikerne har. Det er ikke av "prosess glede", men kampen for retten til eget barn og forståelse for egen vanskelig situasjon som også er samfunnets grunnleggende ansvar å hjelpe vedkommende ut av! "Prosess gleden" er på denne lovens formgiveres side, som elsker å gjøre alt vanskeligere og enda mer kronglete for enkeltmennesket og det verste av alt de ser det ikke selv fordi de ikke lytter til minoritetene og tar dem på alvor istedenfor å stemple mennesker inn i en eller annen bås og tre svar nedover ørene fra sine "kopi" eksperter".... De sakkyndige, politikere og stat tror kjærligheten kan gjøres opp i en rettssal. Hva har de da forstått av den religionen de selv mener å representere?
En begrensing i adgangen til å reise endrings sak kan f.eks gjøres ved å innføre en "karantene tid" etter at en sak har vært behandlet for retten, eventuelt også av fylkesmannen. Når det gjelder tvangsinngrep....,har man etter tvistemålsloven paragraf 486 hjemmel for å hindre at ny sak blir reist innen ett år etter dom om tvangsinngrep er avsagt.......
Hvorfor skal man innføre karantene tid, skal man ikke lytte til begge partene? Et år i urettferdighet er ikke heldig for noen! Men denne loven gir uansett ingen rettferdighet mellom mann og kvinne så det er helt klart. Loven skaper 50% skilsmisser, og barn med bare en foreldre som sympatiserende anses "politisk korrekt" i over beskyttelse og materialisme fremfor sannheten. Ser ikke politikerne dette selv? Foreldrene trenger hjelp til kommunikasjon og ny kurs når det har tuklet seg til! Sannheten er at vi alle blir ofre for å avsløre systemets grunnleggende urettferdighet og krigføring mot vår egen natur!
Ved å innføre en karantene tid etter at man har fått prøvet saken for retten, vil man kunne skape ro omkring den bestående situasjonen. Stabilitet etter en rettsavgjørelse vil tjene barnas interesser.
Karantene tid i en lov som bygger på fundamentalt gale prinsipper vil være ødeleggende for oss alle, og gå verst utover barna våre! Skal rettferdighet opprettholdes ved tvang, er det ikke da noe fundamentalt galt når man i en rettssal over noen timer, skal dømme det andre har hatt sammen over flere år....og tro man vet best! Hva vet lovgiverne i generelle ordelag om hva som tjener barnets interesser best? Skal alle bli kuede kopier og tekkelige stats pyntegjenstander i hver sine båser...dyrehage....? Dette skaper vanvittige trykkkokere og knuser familier som bygger opp hatet til hverandre hvor den ene parten har all støtten, og den andre kjemper maktesløs fordi han ofte har gjort synlige tabber.....ofte med andre tilstede som ser og blir eller flykter fra både seg selv og ansvaret for å løse sine problemer.
Når det foreligger "særlige grunner" kan retten endre avgjørelse av doms- eller styringsmakt eller rettsforlik (j.f.barneloven paragraf 39) Vilkåret om særlige grunner er et materielt vilkår........for endring, og ikke prosessuelt vilkår endrings søksmål.
En sak som skal føres for retten behandles etter en omstendelig prosedyre. Dette er kostbart både for de private partene og for rettssystemet. I saker hvor den samme tvisten nylig er avgjort av retten eller av fylkesmannen, kan det reises spørsmål om det kan være hensiktsmessig med en enklere form for behandling, særlig i de tilfeller hvor det er lite trolig at søksmålet vil føre frem.
Lite trolig om vil føre frem....Så det betyr forhåndsdømt! Den urettferdighet som består i å få lov til å se mer til sitt eget barn ofte er altså tanker retten anser som gale...........Forresten hvorfor er ikke dette gratis? De ressurssvake har ikke en sjanse hvis man ikke gjør som kvinnen bestemmer med loven i hånden! Burde jo anses som så viktig for barna at penger ikke skulle være noen hindring. Ja for det er vel barnas lommebok denne loven skal serve? Privatlivets fred er blitt big business fordi vi gjemmer våre temmelig like problemstillinger for hverandre, fremfor i åpenhet å prate om konsekvensen av statens regelverk! Aner teoretikerne hvilke barrierer en familie føler for å gå til retten med slike ting? Barns tanker og følelser? Her ligger det uendelig med mørketall hvis folk var klar over hvordan denne loven fungerer og manipulerer kjærligheten ville vi hatt få familier igjen, bare en statsstyrt kjærlighet med bruk og kast av menn! Hvilket igjen ville ført til at mannen hadde et bruk og kast forhold til kvinnen. Vi henger sammen som to sider av samme sak uansett hvor vi befinner oss i våre liv! Med barnet som nøkkelen, som foreldrenes reiserute blir barnets nøkler!!
Dommeren kan f.eks gis anledning til å avgjøre saken uten hovedforhandlinger i tilfeller der pretensjonen er svak. En slik summarisk behandling må bare kunne resulterer i opprettholdelse av den bestående situasjonen........Avgjørelsen vil kunne foreligge på grunnlag av den skriftlige saksframstilling, og partene trenger ikke å møte i retten. Summarisk behandling må anses som et langt bedre virkemiddel for å begrense sjikane saker enn adgang til å avvise saken...
Kjærlighet = Tillit og vilje til forandring og ansvar som utgangspunkt. Denne loven har mistillit som utgangspunkt til den synlig svake parten....en situasjon hvor begge trenger hjelp for å hjelpe barnet!
Vi har med mennesker å gjøre, ikke maskiner uten følelser. Følelser leves i en helhet og foranderlig i alle toner og farger! Kanskje kan ting ha forandret seg, kanskje kan det være viktige nye momenter.....En skremmende makt og myndighets forståelse legges til grunn. Lær voksne mennesker å prate med hverandre, ha tillit til kjærligheten og at barna viser vei.. Nå skal mennesker som antagelig fra før er ressurssvake ikke få lov til å uttale seg en gang.
Når det gjelder administrativ behandling av disse sakene, foreligger det ikke det samme behovet for begrensinger. For at saken skal kunne behandles av fylkesmannen må begge parter samtykke til administrativ behandling.. Dersom saken nylig har vært behandlet, er det liten grunn til at den som kravet retter seg mot skal samtykke til administrativ behandling.
Vanvittig tungrodd, og utelukkende partiske! Ikke nok med at loven bygger på helt feil premisser da den ikke bygger på barnets men morens ønsker. Men den er utelukkende partisk på alle områder, og tilgodeser det materielle, fornuftige, "politisk korrekte", underdanige, ovenfra og ned, firkantede som det ideelle for et barn! En lov som utelukkende tar parti og svært lett kommer til anvendelse for de som har nok av penger!!!!!! Vi andre blir ofre for at de som skal tre sine dommer over oss skal kunne holde på å fordele farskap og kjærligheten etter hvor stor lommeboka er.....som om penger eller det materielle var en statisk tilstand....
ADMINISTRATIV BEHANDLING AV BARNEFORDELINGSSAKER
I det høringsnotat som lå til grunn for endringene gikk Justisdepartementet inn for at fylkesmannen burde kunne avgjøre hvem et barn skal bo sammen med når bare den ene av foreldrene forlanger det, hvis barnet er over en viss alder. Departementet pekte på at domstol behandling kan være kostbart, tidkrevende og bidra til å skjerpe konfliktene mellom foreldrene og at en rettssak for mange kan fortone seg skremmende. Departementet pekte videre på at betenkelighetene ved administrativ behandling av spørsmålet om hvor barnet skal bo vil være mindre når det dreier seg, om barn over 12 år som har rett til å uttale seg, enn for yngre barn.
Har ikke barn under 12 år rett til å uttale seg i en barnelov? Hvilken tillit er dette til barns behov for sannheten og forklaringer? Administrativ behandling er makt overgrep. En slik effektivitet er å tre løsningene ned over materielle gjenstander!
Hvilket saksbehandlingsorgan bør behandle barnefordelingssaker?
Departementets avgjørelse er endelig og kan tvangsgjennomføres. Foreldrene kan imidlertid bringe saken videre inn for retten jf barneloven paragraf 39 for ny behandling. Vi har ingen oversikt over hvor mange foreldre som slår seg til ro med fylkesmannens avgjørelse, og hvor mange som bringer saken inn for retten.
Ulmer under teppet.....inni barn....skyldfølelse......for barnet.....Privatlivets fred er en illusjon som må avlives, for domstolen gjør vondt verre. Der man skal få foreldrene til å stoppe opp og se hva de gjør mot sitt barn begge to, så har de krav på hjelp og bistand til å kommunisere bedre sammen. Ikke gjøre barnet til en økonomisk spare gris for den ene., og sluk for den andre. Barn føler urettferdighet rive inni seg, teoretiske modeller med part for den ene av foreldrene utelukkende knuser ikke bare denne familien, men neste familie står i køen av ofre for å avsløre lovens urettferdighet! Privatlivets fred fortier det hele, og utenfor en rettssal ligger mørketall store som hauger! Denne loven er to foreldre og ekteskapets sikre død hvis ikke den reformeres!
Barnefordelingssaker, som om barnet var en ball mellom pengene, en materielle gjenstand i statens bibel.... Nevnes ordet mekling i hjemmene så kaster man bensin på bålet så temperert er dette i en familie i ubalanse.... Men de som har laget disse lovene forstår ikke stort annet enn det synlige og beviselige. Partene trenger forståelse, åpenhet, nærhet, hjelp og invitasjon til åpenhet. Ikke sympati og medlidenhet til den ene for å skape tapere. Skape kreative nye nettverk er en vei!
Hvordan kan de i det hele tatt vurdere å trekke inn fylkesnemnda hvor elementet tvang er helt sentralt.
Hvor står et barn i de saker hvor forholdene er blitt feilaktig vurdert? Skal barn tvinges fra sin far? Og bli en ball mellom mor og far slik at staten får dosere sin urettferdighet og arkivere enda flere papirer? Eller er det en slik lovs plikt å legge forholdene til rette for gjenforening? Papirmølla skaper jo endelige avskjeder med iskalde barrierer, som om den kjærligheten som skapte et barn med ett skulle være død.
Mennesker blir gjort til boksemat i disse maktsyke klør, hvor alle vet at domstol behandling oftest er vanskelig og langvarig i forhold til den saksbehandlingen som foretas administrativt i begge instanser... Når denne loven praktiseres administrativt da er barna maktesløse i den gjerning de er kommet for å forene sine foreldre i kjærlighet...og forstå sitt eget følelsesliv gjennom å bli kjent med konflikten mellom sine foreldre. De sakkyndige mener noe annet!
Bør man begrense retten til å påklage fylkesmannens vedtak til departementet?
Hos fylkesmannen innkalles derimot ofte også partene til møte og samtale, slik at saksbehandleren kan gjøre seg opp en mening på grunnlag av dette. Det er også anledning til å kalle inn barnet. I avgjørelsen av hva som vil være til barnets beste i den enkelte sak er fylkesmannens skjønnsutøvelse sentral...
Fylkesmannens vurdering av hva som anses å være til barnets beste skal med andre ord ikke lenger kunne overprøves av Barne og familie departementet
Skjønn og hypotenuser med denne loven som bakgrunn! Det blir et subjektivt skjønn.... Hvorfor bare anledning til å kalle inn barn? Burde ikke alltid et barn bli lyttet til og bli tatt på alvor i sin egen lov? Fylkesmannen skal settes til fullstendig herre over andre familiers skjebner som om en konflikt var et låst Status Quo...?
I dag må foreldre møte til obligatorisk mekling før de kan bringe sak inn for retten eller fylkesmannen. Foreldre som ikke blir enige, må mekle i tre timer før de får meklingsattest som er inngangsbilletten til domstol- eller fylkesmannsbehandling. Familievern kontorene utfører de fleste meklingene....og meglerne er utelukkende de med titler!
Hvorfor trekkes ikke folk som har vært i lignende situasjoner fra begge kanter inn som meklere. Hvorfor skal tidspress og tre timer liksom være det rette i en avgjørelse som alle parter skal leve med kanskje resten av livet? Denne etaten må jo ha mislykkes på det verste når køene bare vokser og skilsmissen er mer enn 50%, og stadig færre mennesker velger å gifte seg. Hvor er det blitt av selvransakelsen, i at det kanskje er de som bestemmer som har misforstått helt sentrale poeng mellom mor, barn, og far. Det ligger jo en vanvittig makt hos dommeren og fylkesmannen....
Det har i den senere tid blitt reist kritikk mot de sakkyndiges rolle i barnefordelingsssaker. Det har blant annet blitt påpekt at det for en del dommere har gått automatikk i oppnevning av sakkyndige. Etter relativt kortvarig og overfladisk kontakt med familien, kan rapportene likevel inneholde tildels omfattende person karakteristikker av foreldrene... Dette kan være med på å underbygge foreldrenes følelse av at det etter rettssaken er en vinner, og en taper, istedenfor at begge er foreldrene som må fortsette samarbeidet om barnet i framtiden.
1. Skremmende hvordan sakkyndige holdes fast ved, og hvordan en slik overfladisk kontakt kan gjøre at de får nok til å skape tapere.... Er det ikke kunsten å få dem til å jobbe sammen videre som er det sentrale? Har det ikke slått disse selvoppnevnte statsautoriserte ekspertene at det er dem som tanker galt?
Sakkyndighetsutvalgets forslag.
Samtidig er utvalget kommet til at det er berettiget å stille spørsmål ved om den måten sakkyndige får formulert sine mandat, slik de så formulerer sine vurderinger, legger dem fram og slik deres vurderinger i dag brukes, alltid er hensiktsmessig i forhold til formålet. Sakkyndighetsarbeidet kan komme til å få karakteren av negativ "psykologisk doms slutning" heller enn å være et faglig perspektiv som virker som et positivt tilskudd til sakens opplysning.
Det er et Pøbel kameraderi. Positive realistiske perspektiv er det folk trenger. Hjelp til selvhjelp! Det er flere som har krevd at andre må gjøre det slik fordi de som har bestemt det mener at dette er loven slik den må være. Utrolig at ikke psykologene stiller spørsmål ved deres egen kompetanse når det er et slikt fallert resultat. Ja, kan det egentlig bli stort verre? Så barnets trygghet forstås altså med å ha modern sittende på fanget og biologisk far og fedre gående på gress....
Sakkyndighetsarbeid hvor det forventes og utføres person vurderinger som hovedarbeid, kan noen ganger komme til å forsterke konflikten mellom foreldrene. En eller begge partene kan oppleve seg krenket av den sakkyndiges arbeid og bruken av den i rettsprosessen......
Skal de ikke da lytte og endre sin lov, fremfor å kjøre på med bulldoseren? Konfliktsreduksjon og samarbeide.. Nytenkning! Få foreldrene til å jobbe sammen videre i en helhets forståelse hvor de er lenket begge to til sitt barn, for å lære enda mer om kjærlighetens nøkler og lære av andre i den samme situasjonen. Det er samfunnets yrkes rammer og betingelser som skaper sannheten i de tusen hjem, fordi vi blir værende i roller for å tilfredsstille stat og den av foreldrene vi har et mønster for å beundre, fremfor å finne ut av hva vi egentlig vil med våre liv, og søke forståelse i konflikten vi får med egen partner. Uansett hva vi gjør, eller unnlater å gjøre så ber vi staten om å gjøre mer og skape enda flere forbud og båser for oss alle, og barna må rydde opp i generasjonen foran sin ansvarsløshet.
I dag er det vanlig at sakkyndige kommer inn etter at forberedende arbeid er gjort i saken. Partenes første posisjonering overfor rettsapparatet er gjerne en konfliktsdrivende prosess. Ved en sterk polariserende forprosess er det fare for at den sakkyndige blir dratt inn i, og brukt spørsmål som er mindre relevante for en vurdering av hva som er barnets beste. Den sakkyndige opptrer først sent i saks forløpet, gjerne med en uttalelse som først muntlig begrunnes overfor retten like før.....saken tas opp til doms...!
En skandale! Sakkyndige må da være med fra starten av! Man kan aldri fjerne mennesket, det individuelle i denne sammenhengen og forholde seg til iskalde lover i disfavør mannen, eller den som synlig gjør noe galt eller har for liten lommebok i forhold til sakkyndiges syn.
Sakkyndighetsutvalget mener at formuleringen "uttale seg før det vert teke avgjerd" i stor grad binder bruken av den sakkyndige til bare å være i en utredende rolle i slutten av rettsprosessen.
Ekteskap, eller partner skap er og vil aldri bli en materiell gjenstand som kan måles og avgjøres i penger!
Privatlivets fred.......ynder de teoretikere som selv sitter trygt oppbevart i en gruppe å kalle det.....slik at konsekvensene aldri blir avslørt! Privatlivets fred og barna oppdragelsen er falske livsløgns myter - Foreldre samarbeid og åpenhet om følelser er veien å gå.
KORTE KOMMENTARER TIL LOV UTKASTET:
Paragraf 1: Nøyaktig fødsels tidspunkt med biologisk mor og far oppført som en selvfølge. Journal over alle operasjoner, sykdommer, ulykker som følger barnet hele livet gjennom uten foreldelsesfristen! Hvem var tilstede ved fødselen?
Paragraf 1a: Egg og sæd er mor og far! Alt annet er politisk overstyring, autostradar styrt kjærlighet, mistillit og krigføring mot vårt eget opphav!
Paragraf 3: Faren til barnet skal ikke bli styrt av hvilken retning morens følelsesliv tar. Biologisk far er pappa for dette barnet! Er jo laget stats styrte monopol regler over og mot kjærligheten og at naturen har en mening med alt den gjør, en helhet!
Paragraf 4: 3 avsnitt: Ved gåing av farskap etter dette stykket gjeld berre når mora har godteke henne skriftleg, eller ho er gjeven av den som mora har gjeve opp som far....
Hvorfor er det rett at mor skal bestemme hvem som er faren når foreldrene ikke er gift med hverandre.. Det burde være straff pålagt både biologisk mor og far for ikke å opplyse om og se på barnets sanne opphav som sin mor og far!
Paragraf 6: Tidsfrister svært få er klar over at er lagt som grunnlag for slike fundamentale ting!
Paragraf 7: Kjøp og salg av farskapen. Hvis ikke far er snill og grei mot mor, så kan mor nårsomhelst sette seg på bakbeina hvis hun ønsker det! Samtidig slipper far meget lett unna sitt viktigste ansvar for sitt eget følelsesliv og sitt barns utvikling. Far føler seg umyndig gjort og overflødig. Far og mor er like viktig for at barnet skal forstå sannheten i sitt eget selvbilde! Penger kan ikke gi barnet rettferdighet. Penger forleder og syr puter.
Paragraf 9: Hvorfor skal ikke sæd giveren dømmes til far? Forferdelig å se at rettsvesenet setter seg til dommere over vår egen naturlige fruktbarhet.
Paragraf 11: Denne loven setter jo ikke fokus på å jobbe sammen, men at når mor har bestemt seg så skal hun få all støtte og sympati...etter noen timers mekling, med et resultat på over 50% skilsmisser, og stadig flere samboere....
Paragraf 15: For en holdning til barnets far for hør bare på lovteksten:
Skal saka reisast ved heim tinget til den oppgjevne faren....
Paragraf 31: Etter kvart som barnet utviklast og mognast, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Når barnet er fylt 12 år, skal det få seie sin meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet.
Hvorfor skal ikke alltid et barn bli spurt og få si sin mening, hvorfor er denne grensen 12 år? Den burde vært langt lavere, mistillit til barnas modenhet!! I praksis så er det mor, eller den "politisk korrekte" bestemmer som gjelder....
Paragraf 33: Foreldra skal gje barnet stendig større sjølv råderett med alderen og fram til det er myndig.
Hvilken tillit er dette til et lite barn? Barnet viser også vei for foreldrene. Dette er en toveis prosess hvor også foreldrene må lytte og leke sammen med barnet, være sanne forbilder og ikke dobbelt moralister, som kuer sine barn for å tekkes en meningsløs fasade og foreldrene til å leve ut enda mer av sitt ego og sine pekefinger mønstre, der barnet ofte har rett...
Paragraf 34, siste avsnitt - Urettferdig fordeling, all makt på en hånd. Biologisk far, eller samboer er umyndig gjort så til de grader!
Paragraf 35: Når foreldra ikkje er gifte, har mora foreldreansvaret åleine
Spiller vel liten rolle for et barn om mor og far er samboene, ugift eller gift bare de bor sammen og jobber sammen med barnet på øverste hylle. At 50% skiller seg og stadig flere blir samboere er jo en konsekvens av samfunnets verdi valg. Formen ivaretar ikke barnets krav på biologiske mor og fars kontakt og ansvar!
Dette er kjøp og salg av fars kontakt!
Paragraf 37: Retten skal uansett høre hva et barn mener! Barn forstår så ufattelig mye mer enn det de sakkyndige og mytene sier! Via sine foreldre får barnet se sannheten i sin egen følelsesmessige arv.....
Paragraf 38: Siste avsnitt - Retten kan ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlige grunnar talar for det. Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å kome til den eige dommen eller det bustadhuset der barnet held til. Dersom det ikkje trengs avgjerd straks, skal retten så langt som råd er gje den andre høve til å uttale seg....
Loven bygger på grunnleggende feil fra starten av. Tar utelukkende parti med den "politisk korrekte", hva nå enn dette er. Dersom konflikten er så stor, så er det da innlysende at dette hjemmet trenger hjelp til kommunikasjon og ikke nøre opp under en urettferdighet som uansett går utover barnet!
Paragraf 41 - Definisjonen på en sakkyndig og de sakkyndiges subjektivitet og automatiske oppnevnelse skaper ikke annet enn kopi holdninger der vi må videre i en ny kurs, nye visjoner!
Paragraf 41a - Registrering av foreldreansvaret etter en avtale som må være meldt til folkeregisteret for å være gyldig. Barns krav på sitt biologiske opphav må da ikke underlegges en slik informasjonsplikt, som burde være obligatorisk for ethvert barn og straffbart å unnlate å oppgi det viktigste for et barn!
Paragraf 44 - 2 avsnitt. Enhver far skal ha rett og plikt overfor sitt eget biologiske barn, og alle barn faren er forsørger for.
Den vanlige samværsretten på en ettermiddag i uka, annenhver helg, 14 dg i sommerferien og jul eller påske er svært urettferdig. Mannen må ta ansvar for sitt barn utover et underholdningsforhold i de viktigste fasene av et menneskets liv - barndommen. Blir jo begrenset kjent med hverandre, i tillegg til at en konflikt år tilbake skal holde mor og far fra hverandre som uvenner, og lidelser inni barnet som smiler bak sin maske i tillit, håp, tilgivelse, og kjærlighet.
Må være en 50/50 deling i utgangspunktet, og det er også kanskje uheldig for barn i en skole situasjon slik vi forstår skolen i dag. Men så var det skolesystemets fleksibilitet da? Uansett så må begge foreldrene merke at det å skille seg fører til store belastninger, forsakelser, og krav for dem begge to også - ikke slik at den ene får all parti, støtte og medhold - men en åpenhet og hjelp til kommunikasjon i dette samfunnet som snart ikke takler kritikk, selv aktelse, lidenskaper eller annerledes oppførsel bedre enn småunger i sandkassa, og jakter på flere ensomme plastposer fulle av kommune og statsstyrt lykke...For byråkrater over byråkrater blir det bare flere og flere av.....og de blir bare grådigere i sin firkantede livs forståelse!
Paragraf 44a - 3 avsnitt - Hvem kan bestemme og dømme hva som er best for barnet? Bare den som har skapt oss vet hvorfor det som skjer skjer! Men ser man rundt seg i dag er det vanskelig å se at staten, fjernsynets passiviserende likegyldighet og alt stress jaget som kjører videre i samme sporet tenker på barnas beste! Alt skal inn i statsstyrte båser.....voktet av folk som
Tar man sjanser eller hevder noe annet enn flokken blir man raskt utstøtt, mobbet eller degradert. Enten er man frivillig med på den stats styrte karusellen, eller så skal man tvinges i kne....
4 avsnitt - Opprettholde og forverre en krig mellom mor og far!
6 avsnitt - Partisk uansett hvis ikke "politisk korrekt". Mannen skal betale, men ikke få rettigheter, gjør alt vanskelig og blir nektet hvis ikke moren samtykker og dette skal altså være barnets beste....
Paragraf 46 - At paragraf 38 skal inn her er meningsløst, og gjør nettverket enda verre for den utstøtte, som oftest mannen! Hjelp til kommunikasjon, vilje fokus på forandring for begge parter er det som trengs!
Paragraf 48 - Vanvittig med tvangsfullføring i en barnelov. Familier som allerede har mistet fundamentet knuses totalt. De som er i en ressurssvak rolle og posisjon er denne lovens store tapere!
Paragraf 50 - Er det til barnets beste at ikke begge foreldrene har rett til opplysninger om sitt barn?
PS: Hvorfor står det intet om pater-est og juridisk far i lovteksten? Skal det være en hemmelighet for monopolets eksperter? Hvorfor står det ikke noe om barnebidrag og at staten tjener store summer på en bidrags ordning som gjør at 70% av alt over minste bidraget beslaglegges?
Barnet er vår suverene sannhet, ener og læremester på alle måter! Bak en mann, står en kvinne og bak der står hans kone. En slik virkelighet legger mang en 68'er, samfunnets holdninger og denne barneloven selv opp til! Men den dagen barnet er avhengig av å få transplantert noe, så er biologisk far uunnværlig og svært så attraktiv...Når kjærligheten er i rettssalen da bygger den på en fundamental gal menneskelig forståelse. Jo mer egoistiske menn, jo mer egoistiske kvinner! Det som vil myke opp denne krigen mellom egoene er barnet i og utenfor foreldrene. Alt som føles annerledes.....og følelsesmessig eksaminerende.....der voksne griper sitt selvforsvar...istedenfor..
Jeg siterer på neste side en artikkel i Dagbladet den 15/11-1995. Undertegnet Terje Andersen , Vigrestad.
En selvfølgelig samfunnsoppgave!
Barnebidrag koster norske fedre milliarder i ren særskatt hvert eneste år. Dette er et faktum, for ikke bare betaler vi inn langt mer enn det faktisk koster å forsørge barna, men staten har et solid sugerør ned i Barnas Felleskasse gjennom en bidrags ordning som gjør at 70% av alt over minste bidrag beslaglegges.
Nå står det ikke i Barneloven at det er far som skal dekke ofte enorme utgifter og at barna skal reise til far og oppleve å ha to foreldre. Dette er en sedvanerett mødrene har tatt seg til, og lokale bidragsfogder som faktisk har mulighet til å la disse utgiftene gå inn som en del av bidraget nekter konsekvent å gjøre dette, fordi man tenker mer på innkreving til egen instans enn på barnas beste!
Man viser suverent til rettsavgjørelser fra 30 år tilbake, og overser arrogant at det i den senere tid er avsagt dommer som slår fast at samværsutgifter, det er og blir et felles ansvar.
Slik det er i dag blir fedrene først flådd av bidragsfogden, deretter nekter samme instans å la en del av pengene gå til å dekke samværsutgiftene. Til alt overmål får heller ikke far fem øre i fradrag for samværsutgifter, selv om han har del omsorg for sine barn nesten halve året er det kun mor som anses som omsorgsperson, i den forstand at hun får i pose og sekk, med fullt klasse fradrag og foreldrefradrag og ekstra barnetrygd,
Dette er en skam, og politikerne burde tatt sitt ansvar for lenge siden gjennom å endre en fullstendig kjønnsdiskriminerende bidrags ordning der far blir sittende med alt økonomisk ansvar, også for samværsutgifter. Dersom samværsutgifter ble en del av bidraget ville begge foreldre bidra tilnærmet likt. Det må bli slutt på at den ene part og staten premieres for skilsmissen på bekostning av barnas tid sammen med sine fedre. (sitat slutt.)
FØLGENDE REGNESTYKKE FOR DEG SOM ØNSKER Å FLYKTE FRA PROBLEMENE.....våren 1996....
1. Nedkomst stønad ved fødsel 10909.- Nei
Fødselspenger, lønnet permisjon Ja Ja
Engangsstønad hvis ikke yrkes aktive Ja Ja
2. Overgangsstønad med særtillegg 4989 pr.mnd. Nei
Har den enslige forsørgeren egen arbeidsinntekt, reduseres stønaden gradvis og faller først bort ved en årsinntekt på kr. 169000.-
3. Barnebidrag fra biologisk far Min. 980 pr.mnd Nei
Folketrygden trer inn i forsørgerens krav på underholdningsbidrag for den delen av det samlede bidrag som overstiger bidragsforskuddet for hvert barn (kr.980 pr.mnd fra 1/6-94) Folketrygden trer likevel bare inn med 70% av den delen som overstiger bidragsforskuddet.
Satsene er 11% for ett barn utfra brutto inntekten til mannen. 18% for to barn. 24% for tre barn og 28% for fire barn eller flere.... Må betale bidrag til barnet er 18 år, og barnet har ved utdannelse videre krav på mer av faren.
Mor hjemme med barn får litt, enslig mødre mer, og yrkesaktiv mest.
5. Barnehage 1. Enslig: Kommunale sær fordeler til reduserte priser ( ca. 1500- 2000 pr.mnd), og sikret plasser.
2. Gift - Må sørge for private løsninger, lange køer og minimum kr. 3200 pr.mnd.
1. Enslige forsørgere som p.g.a utdanning eller arbeid utenfor hjemmet må overlate tilsynet med barna til andre, kan få stønad til barnetilsyn. (Kr. 656 pr. mnd for første barn, og kr. 262 pr.mnd for hvert av de øvrige barna....
2. Gift og begge i arbeid, eller mor hjemme med sine barn får ingenting.
7. Utdannelse hvis man er gift må man forsøke å få til to jobber og barnehage i en stress styrt hverdag og ta opp studielån.
Er man enslig forsørger får man opplæring og utdanningsstønad.
8. 1.Til enslige gis tilskudd og/eller lån til flytting når dette er nødvendig for å komme i arbeid. Unntaksvis gis det tilskudd og /eller lån til for å starte egen nærings virksomhet eller tilskudd til anskaffelse av utstyr for å bli helt eller delvis selv forsørget ved eget arbeid. Stønaden er ikke et fast tilmålt beløp, men blir gitt etter nærmere vurdering av det enkelte tilfelle. ( I mine øyne da opp til hvordan den enkelte saksbehandler liker ansiktet på den som kommer med et slikt krav...)
2. Gift, eller hjemme med sine barn får så å gå ut i arbeid når barna begynner på skolen får ingen hjelp!
For å få rett til ytelser fra folketrygden kreves det at den enslige forsørgeren er alene om omsorgen for barnet og ikke lever sammen med den andre av barnets foreldre. Enslige forsørgere må avgi egen erklæring en gang pr. år om forholdet til den andre av barnets foreldre og sine inntekts forhold. Retten til stønad faller helt bort hvis den enslige forsørgeren gifter seg...
hvordan er dette forenelig med barnets beste når man gjør den ene av foreldrene økonmisk avhengig av statsstøtte og lager regler som legger alt i veien for det viktigste. Gjenforening...
Hvorfor er ikke gjenforening til det beste for barna? Å skille lag skaper store konflikter økonomisk, sosialt, samarbeidsmessig og lager mitt og ditt huler som ikke er forenelig med kjærlighetens.
Folk som er gift får ingen sær fordeler eller hjelp selv om en av de skulle ønske å være hjemme med sine barn før skole alder. To foreldre som ønsker å tilbringe mer tid sammen med sin barn.
Denne loven ber folk i et parforhold om ikke å gifte seg, men fortsette å "tilpasse seg reglene".
Mødre som har vært hjemme med sine barn får ingen overgangsstønad når de vil ut i arbeid.
I tillegg til at det økonomiske kommer i mellom en gjenforening for foreldrene. Brudd ses på som endelige og statiske, for i praksis når man først er blitt avhengig av pengestøtte så er det vanskelig med ett å forandre dette! Barn blir forretningsbrikker mellom to voksne som velger enda mer egoisme, og skyver byrdene for å løse konfliktene over på barna sine.
Loven gjør det lønnsomt å være samboere, og en kvinne som er enslig forsørger har det som plommen i egget med en ny mann, fremfor å bli i et forhold eller ekteskap som møtte oppoverbakker og krevde at de to jobbet enda bedre sammen, og fikk hjelp og støtte til en slik forståelse av å løse slike konflikter fremfor å inngå ekteskap som enslig forsørger med staten som far! Det har i alle år vært en forståelse med "en foreldres politikk forståelse" som knuser hele begrepet kjærlighet, biologi og arv. Da må verden se slik ut som den gjør i dag, underkuede statsstyrte nikkedokker som tilpasser seg forandringene istedenfor å virkelig forandre alle de gale reglene og beslutningene som skaper alle ringene i vannet!
Menn som er enslige forsørgere, hva får de?
Barnet har krav på to foreldre, som står opp mot stat og politikere og tar oppvasken etter seg selv!
Staten viser dessuten sitt sanne ansikt, nå foreslås det å kutte ned overgangsstønaden som mange av kvinnene har gjort seg avhengig av fra 10 til 5 år....slik er staten plutselig så endrer betingelsene seg drastisk, og sosialkontorets dør nærmer seg faretruende for mange. I et egosistisk samfunn som søker sympati og symptomer fremfor å jobbe sammen og søke årsakene til hvorfor både innefor hjemmet og se på lykken i den rollen man velger å leve ut...den ser man i sitt ekteskap.
NB: Kopi sendt til Barne og Familiedepartementet ved Grete Berget, og Foreningen for to foreldre den 22.01.1996, samt aksjonsgruppen for besteforeldre ved Borghild Berning. I dag skriver jeg 07.06.1996 og jeg har ennå ikke mottatt noe svar fra Departementet på at de har mottatt eller at de takker for mitt innlegg til debatten. Det er arroganse satt i system!
I juli 1996 fremmer Stortinget forslag om at skilsmisse kan gi skattekutt. Skattedirektoratet foreslår at skilte som deler omsorgen for barn, skal lignes i skatteklasse 2. Begge får dermed mindre skatt.
Hvis ikke de som formgir lover forstår at dette innebærer at samfunnet velger å prioritere de som skiller lag, fremfor de som blir i kjernefamilien og jobber i sammen i et forhold i tillit til at kjærligheten viser vei. Å bli lignet i skatteklasse 2 innebærer store skattefordeler kontra klasse , hvor de fleste gifte befinner seg begg to!
I klasse 2 er grensen for toppskatt høyere, og klassefradraget er dobbelt så stort. Mange foreldre vil slik tjene på å skille seg og velge en omsorgsløsning som innebærer at barna får to hjem og bor like mye hos foreldrene. Barna blir kasteballen mellom to foreldre som ikke vil gå inn for å lære seg å samarbeide eller tilpasse seg hverandre! I dag lignes de som skiller seg i klasse 2 annet hvert år i følge paragraf 75 i skatteloven.
Ta en titt på dette regnestykket - To foreldre som gjør alt de makter for å løse sine konflikter og jobbe i forholdet i tillit til at barna og kjærligheten viser vei får null støtte! Men så fort de skiller seg så skal alle forhold legges til rette i sympati for at de gjorde det rette ved å skille lag og la barnet overta konfliktene inni seg. Min påstand er at konfliktene de møtte i dette krysset de valgte å forlate er å gå inn i straffe runder med seg selv og sin egen ansvars utvikling. Foreldrene er nøkler for at barnet skal bli kjent med sin egen biologiske sosiale og biologiske arv. Nå må foreldrene ta seg selv i nakken! Det ligger ingen personlighets utvikling i å skille lag, det er å flykte fra sannheten om seg selv!
I dag har over halvparten av norske barn to familier å forholde seg til, burde man ikke heller se på årsakene til denne skandaløse utviklingen? Hva skaper vårt samfunn, det er det vår plikt å endre i riktig retning. Hvorfor ender mer enn halvparten av ekteskapene i dag? Hvilket ansvar har staten og det økonomiske konkurranse jaget i dette? I dag er det pengene som styrer over alle andre verdier og hvor lenge skal vi late som om vi ikke ser alle de uheldige konsekvensene av denne stø-kursen som praktiseres i dag?
Hvis pedagogene, og de som mener å ha de statsautoriserte papirer på å være ekspertene hadde vært en bedrift og lagt frem et slikt resultat som vi ser i dag til det verste for barn, familien og fremtiden vår ville denne bedriften for lengst gått konkurs. Men i stat og kommune går ingen ting konkurs, grepet festes bare enda strammere i de samme retningene, og staten fortsetter å sette børs foran alter, og spille videre på sitt hykleri teater.
Hvor lenge skal de som styrer unnlate å ta barndommen, barnets vilkår, barnet og barnefamiliens kår på alvor. Hvis hverdagen er en forkledd barndom for oss alle, hvilken blindtarm er det da dette pedagog- og teorivelde styrer menneskene inn i?
Høringsutkast av 22.10.1995 Barne og familie departementet.
Boken: Hvorfor er jeg redd deg pappa? Forfatter Roger Hegerland, julen 1995.
Tilbake