Det kommunale hjelpeapparatet er arrogant og egenrådige til tross for at de kan vise til resultater på mer enn 50% skilsmisser, av brudd mellom samboere aner man ikke omfanget, stadig flere utdefinerte, pilleavhengige, syke mennesker og oppløste hjem.
- en utvikling i parforhold som er under enhver kritikk i vårt pille rike velstands samfunn.
Enhver bedrift med dette resultatet som det offentlige hjelpeapparatet ville vært slått konkurs!
Det er våre barn og unge, det er kjærligheten, det er familiene - vår fremtid. Hvor barn har krav på to foreldre som er villig til å samarbeide og bygge opp kjærligheten istedenfor å bryte den ned.
Men staten og kommunen bruker bare mer makt, egenrådighet og fortsetter i det samme sporet - de samme verdivalgene. De utenfor kompetansemurene og statshierarkiet har bredere innsikt i konsekvensene og årsakene - det er det nok på tide for ekspertene å erkjenne.
Grenland familierådgivningskontor, bygd på kristne verdinormer sier takk for DM'en jeg sendte dem på seminaret, men nei til på noen måte å markedsføre kjærlighetsseminaret overfor sine kunder. Mennesker, barn i krise, tross min allsidige erfaring, praksis og at kurset bygger på en bok som er gitt ut og en bok med samme tittel som vil bli gitt ut i nær fremtid.
- Seminaret som heter: "Kartlegg deg og din partners følelsesliv - finn ny kurs sammen"
Det burde være et stort behov for et slikt seminar ser man til statistikkene, men ikke for de kommunale instansene og meklingskontorene - som er blitt barnefordelingsmaskiner, istedenfor å få mennesker til å arbeide sammen, og få en bredere forståelse for hva som egentlig skjer i et brudd velger de å praktisere en "en foreldres barnelov", mens utallige barn savner sin pappa.
Barne og Familie departementet støtter kun organisasjoner som lever opp til de krav de stiller til driftstid, og antall medlemmer. De store får bare enda mer. Departementet vil ikke gi støtte til slike seminar i privat regi, eller bøker selv om man er forfatter eller seminarutvikler av yrke, samarbeid er også uinteressant - man må ha statsstyrt kopikompetanse for å arbeide i dette departementet.
Problemet ikke mannen i gata ser i dag er at stat/kommune/helsevesen kjøper folks velvilje og taushet med sine penger, og sensurerer tilbudet for den enkelte, være seg pasienter, trygdede, uføre, trafikkskadde, voksne som ikke tidligere har fullført grunnskoleutdanning til å gå på de kurs de arrangerer.
Dette gjøres ved hjelp av statlige subsidierte midler, økonomisk kursstøtte og stimulering fra arbeidskontoret, til store deler av voksenbehandlingen.
De arbeidsledige kan altså ikke fritt velge hvilket kurs de vil bruke sine penger på. Dette er overformynderi, ensretting, monopol på det mest individuelle ens egen ytringsfrihet, og støter de private initiativene ut, en skjult trussel mot enkeltmenneskets rett til å velge selv - Ytringsfriheten styres jo slik vekk fra det å avgjøre selv fordi alle andre har svarene for deg- ser ikke de kommunalt ansvarlige dette?
Folket får sågar penger, lønn for å gå på deres kurs og seminar, hvordan kan andre i samme bransjen konkurrere mot dette? På samme tid støtter og subsidierer kommunen de organisasjonene som de har avtale med, gir de drift- og rammetilskudd, samtidig som rammeavtaler for samarbeid som det stinker av, og gir disse kursarrangørene mulighet til å tilby kurs/seminar til brøkdelen av hva det ville kostet hvis kursholderen skulle betalt regningen selv.
Dette er infiltrering og monopolisering av det viktigste!
På et kurs/seminar i privat regi må arrangøren satse alt selv, det må ikke de som har kommet seg innenfor stat og kommune murene. Slik undergraves jo nettopp det mangfoldet samfunnet er avhengig av hvis man sammen skal finne frem til ny effektiv kurs, det selvstendige initiativet. Det er nettopp slik man møter alle andre enn sine egne målestokker med mistillit, Med hvilken rett når ens egne resultater er uakseptabelt nedslående tall først og fremst for barn og unge?
Kommunene skal altså kjøre sine velutprøvde oppskrifter nå også på alle voksne som har behov for hjelp etter å ha fulgt disse oppskriftene fra barnsben av.
I Kragerø skal voksenopplæringen overta all kommunal opplæring, med hvilken rett? Det heter i vedtaket at ansvaret for all kommunal voksenopplæring etterhvert skal legges inn under Voksenoplæringssenteret. Kommunene underviser altså sine egne, dette kan ikke kalles annet enn rå kommunisme?
Som et aktuelt eksempel trekker jeg frem fra den samme lørdagsutgaven den 12/10 av Kragerø Blad hvor jeg siterer et stort innlegg om at rusomsorgen i Kragerø ikke fungerer.
"Gir blaffen i rus misbrukerne" - Dagens terapeutiske samfunn roper på et bredt og variert behandlingstilbud slik at flest mulig av misbrukere kan nås, så snevrer Kragerø inn veien til edruskap til kun å gå gjennom Borgestadklinikkens dør. Kommunen har inngått rammeavtale med nevnte klinikk som innebærer at den, og ingen annen skal behandle byens borgere med slike problemer. I klartekst betyr det at rus misbrukere ikke får den hjelp de trenger. Mange ønsker hjelp, men av ulike årsaker ikke fra Borgestad klinikken. Å nekte dem annen behandling er uansvarlig rus omsorg. Se heller i øynene at rus omsorgen ikke treffer målet. Narkomane og alkoholikere søker stadig sosialen om alternativ hjelp. I omtrent samtlige tilfeller svarer sosialkontoret et bastant nei med henvisning til rammeavtalen. Fagfolk advarer mot slike kategoriske og absolutte negative reaksjoner fordi det gir søkeren følelse av mindre verdighet, avmakt, håpløshet og en gi opp mentalitet - ,sitat slutt.
- Bare en av ti får hjelp i dag til å komme seg ut og videre.
Er dette et signal om at kommunen selv sitter med den nødvendige kompetansen, eller burde åpenheten i systemet være større for at slett ikke fagfolkene sitter inne med den nødvendige kompetansen, men trenger åpenhet, ydmykhet og tillit til at løsningene sitter utenfor deres hender?
La folket få tenke og velge selv, i dag er folket stressstyrt og fulle av avmakt og likegyldighet i en tabloisert hverdagsslit for å få endene til å møtes. Det klient- og statistikkstyrte teoretikervelde som omgir oss i dag mangler sidestykke i historien på bekostning av de viktigste samfunnsverdiene - Tid sammen med barna, familien, naturen, helse, oppvekstvilkårene, tilliten til hverandre og kjærligheten. I dag setter staten klamp om foten på de private initiativ, stikk i strid med hva de står og prater om i sine fine taler - bryr du deg?
To barns far og forfatter.
| Tilbake |