Hvor omsorgsfullt er vårt elskede sosialdemokrati? Hvor ydmykt, følsomt. Ja, intensjonene er nok gode hvis mennesker var pyntegjenstander.
Dessertgenerasjonens oljeputer som kom i 72, og har gjort at
Norge ligger bedre an enn Sverige, men hva er det egentlig vi
verdiskaper i dag? Heldiggriser på den grønne gren.
Men gjør det i seg selv oss noe dyktigere eller klokere
enn andre? Sett at oppgjøret svenskene nå tar er
et oppgjør vi også må ta før vi aner
ordet av det! Eldrebølgen og byråkratbølgen
nærmer seg som en flom med stormskritt.
Joda vi er så lykkelige så. Det ytre er viktigst. Hvordan det ser ut inni oss, hvordan det ser ut bak oss.
Nei, det er ikke fremtidsrettet å grave i. Bruk, kast og gå videre. "Stø kurs" kaller regjeringen det, og velger å lukke øynene for en karakterbok de siste 15 år på en økning fra 30000 til over 150000 arbeidsledige pluss alle de som er syke, på tiltak, utdefinerte osv. Overskrifter sauset fulle av selvdigging og manglende hukommelse fra deres egne regressive fanesaker. Hvorfor avslører ikke folket denne maktarrogansen! Løsningene er å få seksåringene inn i skolen, så barna kan leke mindre. Litt av en hodeløs reform? Hvordan en seksåring, eller en sekstenåring har det inni seg. Det blåser samfunnet i! Vi later som om vi ikke ser signalene fra 80 årene... Hvilken vei går våre verdivalg? Hvilke land er våre forbilder? På hvilke områder er vi forbilder for andre land egentlig? Er det i dobbeltmoral?
Istedenfor å fjerne gebyrer så øker bankene dem! En finger er alltid en hel hånd. En nødløsning, ble en selvfølge! Staten øker sine inntekter, moms, gebyrer og finansierer den ene tabben etter den andre. Gardermoen er kanskje 90 åra's Mongstad miljø, økonomisk og følelsesmessig?
Du og jeg skal være snille nikkedukker, være overbærende
med dette slukets barbariske egoistiske sløserier, og ansvarsfraskrivelser.
Hvorfor skjer det negative som skjer? Stiller ingen politikere
dette spørsmålet selvransakende istedenfor utelukkende
med pekefinger?
På TV den 19/8-95 sier Rune Gerhardsen at evnen til å legge vanskeligheter bak seg er Arbeiderpartiets suksess nøkler mens Gro klapper ham på skulderen. Ta en titt i dette kjølvannet! Er det ikke slik at man skal lære av sine feil, og fjerne køene, problemene...Trygghet fortsetter Ap å sole seg i. Trygghet for hvem? En politikerstyrt koalisjon med whiplash og blinkers under fanen "stø kurs"? Et tittel- og karaktervelde som støter andre ut og gjør mennesket til en firkantet pen og pyntelig fotoboks. Ofte er jeg blitt fortalt at de interessefelt som relaterer til høyre hjernehalvdel er lite seriøse fordi de ikke lar seg bevise, og forsøker å sette folk i båser. La disse venstrestyrte paragrafrobotene ta en titt i egne rekker. Hva er det samfunnet forsøker å gjøre? Titler og båser. Å lese stillingsannonsene er jo snart en vits i seg selv. Man tror man kan få de rette menneskene bare de har karakterer, papirer og statsstemplene i orden. Frykten og redselen for det fremmede, det som er annerledes og ukjent må vekk gjennom å få vekk alle disse labyrintene og murene rundt vår frihet, sanne søkende kunnskapstørst og kjærlighet.
Avslør livsløgnene, og lær av hverandre gjennom å se på alle du møter som dine følelsemessige lærere!. Men hvor skal man begynne spør mennesker seg, som sofastyrte fjernkontroller fulle av avmaktsfølelser og en trimmet fasade som skjuler sannheten i bakgården. Bevares, vi er så lykkelige så. Politikerstyrte og statsautoriserte utdannelseskorridorer og godkjennelsesstempler som skaper firkanter fremfor helhet! I praksis bruker man noen få prosent av den statsautoriserte kunnskapen som alle disse politikerstyrte vaskemaskinene påkrever. Resten lærer man i praksis ved selv å søke kunnskap der man har interesse, savn og lengsler. Ser ingen dette heller?
Fire år her, fem år der. Hvor er tilliten til det livet, vår egen kunnskapstørst, vår evne til å lære nytt gjennom hele livet blitt av? Sykepleier sa du? Nei, da må du først ha 6 i alle fag, også i fag som senere aldri blir brukt. Det er jo en latterlig kabal av hindringer og mistillit som stikker kjepper i hjulene for gløden og den sanne interessen for så mange av oss!
Arbeidsledigheten forsøker å sette lys på alvoret, men selv den tas ikke på alvor som et alvorets samfunnsspeil. Noen eksperter tjener noen hundretusener på å lage noen bestilte "galopper". Isteden peker man og skaper udugelighetsstempler på mennesker som er akkurat like fantastiske som alle andre, ikke stempler i det synlige selvsagt. Bare det at samfunnets effektivitet ikke har bruk for dem. Strup lerka og lev livet! Gjør du det? Lever livet slik du egentlig ønsker?
Hvordan honorerer samfunnet slik at mennesker kan få bygd opp en sterk selvtillit, og tro på seg selv? Se et samfunn i en ungdoms øyne, eller i frykten til et barn. Hva forteller det lille barnet om mor og fars sanne lykke i sine verdiprioriteringer?
Barn våger, der vi andre gjemmer oss!
Makt, og kontroll hva skaper det? Der kunsten å kommunisere, si ja til selv, lytte, gå nye veier og forstå det som føles annerledes burde vært en selvfølge. Første bud for å kunne lære andre noe som helst er at man har utført det selv, ellers blir man bare sittende å fortelle sitt speil hva man selv har behov for å realisere!
Hvordan ser man på sitt eget system, og spør seg hva gjør vi galt? Hvem slaver vi egentlig for? Hva er det staten skaper annet enn større administrasjon, byråkrater overbyråkrater og en grenseløs politikerlojalitet i en uendelig paragraf- og papirmølle? Hvor du skal ha jobbet i Kripos for å få tak i den rette ansvarlige for noe. Men sitter det ikke byråkratstyrte vaskemaskiner både i det private og i det offentlige? Som skor sin egen lest, og vokter sine egne posisjoner med å få folk til å føle seg små...istedenfor å avsløre sine roller og gjøre alt man makter for å slippe ungdommen frem og komme seg videre selv?
Hvilken kunst er det å skyve alle problemene foran seg ved å ansette flere i etater og kommuner, og gi bedre ordninger til seg selv uten å spørre seg hva er det vi egentlig verdiskaper? Latterliggjøre såkalt "dumme spørsmål", og late som om vi ikke ser at forholdene legges til rette for de med de rette papirene, bekjentskapene, og skape pensjonsrettigheter til en hel dessertgenerasjon med bortskjemte 68'ere som om noen år skal vifte med kortstokken full av rettigheter, krav og private fallskjermsordninger på statens og barnas regning. Når de skal ha gulrøtter fra en krybbe som de i dag ikke har dekning for. Bare rettigheter, og trygghetsparagrafer. Man kan ikke skrike om STOPP VOLDEN når all vold og kriminalitet er et sannhetens speil på sannheten og rettferdigheten i det samfunnet lever for, og definerer som lykke! Gjør noe med reglene, og få frem sannheten i hva vårt system skaper, og hvordan mennesker støtes ut, fremfor å få tillit. Da kan vi prate om å STOPPE VOLDEN. Hvilken oppvask er det 68'erne serverer sine barn, som de allerede har lånt mange av pengene til? Skal de være med å fjerne all søpla i Nordsjøen om noen år også, eller skal barna stå med hele oppvasken alene? Eldrebølgen alle prater om, men som ingen gjør noe før flommen kommer, og ungdommene må forberede seg på å bli beskutt av de smukke bystene, alle utmerkelsene, hedersmedaljene, selvdiggingen og politikernes uansvarlighet i dag. Livet er ikke kunsten å holde fast i en jobb eller rolle, men våge å gå nye veier selv, slik at det blir plass til ungdommen. Vi har ikke arvet jorden av våre foreldre, men låner den som kjent av våre barn!
Hvilken kunst er det å utsette de sanne oppgjørene slik arbeiderpartiet gjør, og leve på livsløgnen som om alt går så bra fordi naturen har skjenket vårt land de eventyrlige naturressursene? Se på menneskene! Ekteskapene! Barna! Helsetilstanden! Køene! Det stinker rå maktarroganse og et system gjennomsyret av mistillit og vaskemaskiner fulle med statens og de mektiges blenda, og alle de låne finansierte karusellene fulle av falskhet, og løgn. Det er få forunt å spille monopol i det daglige liv med andres penger, men statens ansvarlighet gjør det, og skaper en falsk statsstyrt yrkestrygghet hvor mennesker blir gående som brikker i en struktur for å passe på, og kontrollere, der de skulle skapt noe selv!
Og alle de som skal mene noe eller for å kunne få en stilling først må gå fire år, et eller annet sted for å kunne ha greie på eller utføre akkurat dette. Dreper jo folks interesse lenge før man får blitt kjent med flere spennende sider ved seg selv! Ser vi ikke hvor styrt vi egentlig er av alle andre som skal vite vårt beste, som selv er noen teoretiske systematikere, som sjeldent har vurdert konsekvensen for de teorien går ut over. Tryggest har man det som statsautorisert intelligent ellers får man smake systemets usynlige pisker.
Samfunnet har laget sine egne feller og snarer som støter medmennesker ut. Hvorfor ser man ikke dette. Kunnskapen kommer og går sine egne veier, og med mental trening, tillit og positiv fokusering kan alle mennesker nå nye høyder i sine liv. Det denne strukturen gjør er å ta strupetak på er selvtilliten, og skaper et hav fullt av studerende gjeldsslaver, frustrerte og forurensede selvbilleder. Hvis du legger listen og sier som så at man ikke er lykkeligere i sin rolle enn det forholdet man har til sin partner, sitt ekteskap og sine barn. Hvor lykkelig er du da? Hvor lykkelig er denne såkalt "Støe kursen"da, som setter et hundredel i idretten som det suverene ideal.
Et system bygget opp på mistillit, mistro! Kunsten å gjøre ting vanskelig for hverandre, er det politikernes målsetting?
Dokumenteres først. Setter seg over den man møter fordi man i det ytre kjenner spillereglene. Der vi alle sammen automatisk vil skape noe i et kreativt teamwork og slippe tankene våre løs uten frykt for hva de som stjeler all energien i en diskusjon mener. Når vi lever i en verden hvor så mange ramler utenfor som tapere, som trygdemottagere, og når staten ser ansvar og konsekvenser, riset til sin egen bak kommer med stormskritt. Både ved de i sin egen generasjon som ramler utenfor, og alle de andre så strammer staten inn hos de svake, istedenfor å søke svar i sine egne smørbrød vaner, hos seg selv på hvorfor skjer det?
Stempler sine borgere, sågar stempler dem for gjeldsslaver, mens staten redder bankene med nær 85 milliarder, det avsløres sågar både ekstra pensjonsordninger. Joda det er mange likheter mellom store private enheter og arbeiderpartiets byråkrat-regime. Det handler om makt fordi man har penger, en gang er alltid og med tryggheten i lovene og store gruppenes makt mellom hendene!
Hva har 80 åra uansvarlige stortapere egentlig lært om å oppfordre folk til å låne penger, spille og bli stat og gjeldsslaver? Hva lærer banken egentlig av slike olje puter under armene? Hvor mange familietragedier ligger i det skjulte kjølvannet av dette oppgjøret? Hvor mye av dagens store inntekter i bankene stammer ikke fra de reglene svært få av oss egentlig kjenner til, om hvordan bankene fører sine tap, etter at bankene ble drevet som pølseboder og mange måtte selge hus og hjem til spottpriser og leve med over 20% boligrente hvor konsekvensen knuste utallige ekteskap, og parforhold som staten og de private bankenes hodeløshet i ettertid burde se etter i sømmene på hvordan de selv stod til ansvar sett opp mot sine aksjonærer og kunder! Dette oppgjøret er en av de fantastiske oppgjørene arbeiderpartiets suverene evne til å legge ting bak seg som de så vakkert soler seg selv i! Sjekk dette politiker styrte kjølvannet...og slagordet: Trygghet i hverdagen. Trygghet for hvem?
Når enkeltmennesket bommer, så skal hodet hugges av. Men når staten, eller firmaer bommer da skal man bare kunne de såkalt teoretiske rettferdighets reglene best, skape underhånds akkorder, akkorder, konkurser. Ille nok det også, men gløtt inn. Hva skjer egentlig bak lukkede styrerom? Hva er egentlig hemmelig stemplet. Er det sannheten, ansvarlighet og kjærligheten dette samfunnet går og gjemmer seg for? Da må det jo bli en syk verden. Arbeidsplasser som styres og gambles gjennom konjunkturer, fetere korridorens honorarer, børs roboter og aksjekurver.
I1995, soler banksjefene seg i enorme utbytter. Endelig har ingen av bankene underskudd før skatt. Banker med eventyrlige overskudd, med bismaken fra dette oppgjørets velfylte papirsøppelsekker ulmende under teppet. Bankens hensynsløshet etter firkantede teoretiske regler. Konsekvensene av reglene, hvem evaluerer dem? Spiller man på flauheten for å stå frem? Men bevares reglene, lovene, advokatene, rettsvesenet, politikerne all makt fortsetter blindsporet.
Masse teoretiske regler, med alle de stats utdannede og godkjente flotte økonomiske ekspertens 80 åras signaturer på. Familier, menneske skjebner, mens andre tjener seg rike på andres ulykke. Bevares 10000 personer har fått hjelp av kommunal gjeldsrådgivning leser jeg den 9/6-95, men kvaliteten på rådene varierer mye! Tilfeldige rutiner, sviktende kompetanse og mangelfull informasjon er grunnene. Til grunn ligger en SIFO undersøkelse. Hva har bankene lært ?
Hvem sitter som en av sjefene for mer enn halve finans- Norge? Ja, nettopp: Sigbjørn Johnsen, et velkjent navn fra 80 åra som ikke har byttet bransje....Molands Airbus er hysjet ned. Tiden leger jo alle sår spiller hele vårt system på, istedenfor å sette seg på nye fly, setter vi oss på nye airbusser, og later som om alt går så fantastisk så..
De forsiktige bankene som overlevde finansskandalene blir nå kjøpt av de som selv ble reddet av staten. HVA SER VI EGENTLIG? VIL VI IKKE SE NED I KLOAKKEN? Er vi blitt både blinde og døve, mens de ansvarlige fråtser seg videre med Onkel skrues pengebinge? Bankene minner meg om de rustne olje båtene som på 70 tallet lå lagret i Holmestrand. Statlige skattemeldinger som er så kronglete og vanskelige at det bare er ekspertene syvende far i huset som har tid til å følge disse reglene. Er det om å gjøre å gjøre ting komplisert og vanskelig? Er det definisjonen på en som er ekspert? Hva skjer så når man en dag ser at det er en ond sirkel man har beveget seg inn i? Hvorfor er ikke en ekspert er hvem som helst som har erfart konsekvensene av noe, lært, evaluert og kommet seg videre.
Hvis Norge gjør det så fantastisk og vi alle har det så fantastisk som media hele tiden slår opp, så hvorfor får vi ikke helsekøene vekk, arbeidsledigheten ned, ensomheten bort, rus misbrukerne til å bli rus frie osv. Barn til å bli trygge og fulle av selvtillit. Ungdom som gjør sine valg og blomstrer utfra kjærlighet og ikke blir forledet til å måtte ta valg utfra økonomiske hensyn og blir gjort til lydige studerende gjeldsslaver i den samme mistillits dippen til enkeltmennesket! Se bakover i historien hva ekspertene til enhver tid har sagt og ment. Det er å få det ene sjokket etter det andre. Ekspertene har jo nettopp tatt feil og kommet med hårreisende urettferdige teoretiske modeller og beslutninger. Medisin ekspertene våre er et ypperlig eksempel...og økonomene...
Sammenslåinger. ned bemanninger og rasjonaliseringssyndromer. Alle snakker om det, effektivisering og økt lønnsomhet. Flytter møblene rundt i samme stuen! Eksperter og forskere står frem med latterlige påstander daglig som om det var sannheter. Finnes det ikke nye plater, som setter mennesket, og ærligheten i fokus?
Mens helsetilstanden på vår klode blør, skilsmisse statistikkene øker, og få eksperter har noen gode ideer til å få oss til å snu, til å gjenforene, til å innse at det vi gjør mot vår partner gjør vi også mot våre følelser og vår handlings kraft. Hvis Norge er så suverent som det media skal ha det til nå, så lurer jeg på om hvordan et samfunns lykke måles? Er vi ikke her for å gjøre ting lettere og tryggere for våre barn? Er det hva samfunnet i så fall legger opp til?
Er det rart det blir house partyer, grafitti, knivstikkinger, mer vold, dop, Det er et system som ber om det. Hvor mennesker faller utenfor. Et fasade spill uten spenning. Istedenfor sannheten, og viljen til å lære av alle en møter på ens vei! Alt annerledes eksisterer, fordi hvem skal ellers bevisstgjøre samfunnet, enkeltmenneskets behov for videre vekst, og lære oss å avsløre vårt falske verdigrunnlag, redsler, legge ned fasadene, og søke samarbeid og kunnskap med andre mennesker?
Se på hvor tøft mange familier har det for å holde fasaden i dette systemet hvor 7 av 10 kroner går via staten. Og at 9 av 10 kroner går til ferdig oppstilte budsjetter, med støtte der staten vil stimulere til vexst, og selvfølgelige goder fra år til ti år i et statsbudsjett. Budsjetter som må brukes opp for ikke å få mindre bevilget neste år. Staten bestemmer hvor de skal påvirke og gi støtte. Alle de oppblåste fleske knokene før valgene hvor det er yippo fremfor ansvarlighet og sannhet. Skylder på hverandre. Politikerdiper som taler med ti tunger, og ikke gjør stort annet enn å prate og prate i den samme sirkelen.
I hvilken grad får enkeltmennesket tillit og muligheter til å realisere sine ideer? Selvstendig næringsdrivende blir stående med latterlige sosiale rettigheter! Det viktigste av alt, der ens sanne kilder, kjærligheten, friheten og lykken reder. Å få bruke våre sanne talenter for å finne kjærligheten, kreativiteten og ta vare på, beskytte naturen vår, våre barn, og vår partner og bli kjent med hva som egentlig bor inni oss av gaver og talenter. Ikke være til oppbevaring og få S i oppførsel, for å tilfredstille alle andre enn vår egen indre harmoni, lykke og kjærlighet.
For mange mennesker er det en vanvittig avmakt å stange hodet mot veggen å gå inn i den fjollete papirmølla full av stein ansikt, det skjulte kameraderiet og åremålstålmodige paragrafryttere, for å få støtte til å prøve ut sine ideer. Et system som avler svart arbeid, kriminalitet, rusmidler og sykdom, for å avsløre falskheten!
Hva speiler et samfunn som ikke har klart å lære folk trygghet ved å fylle ut selvangivelsen sin engang. Joda problemet løser man nå ved å tilby "kunden" å fylle ut selvangivelsen for dem! Speiler ikke denne fobien mange har hvert årsskifte at de som sitter å trer dette ned over hodene på folk har gjort en elendig opplæringsjobb! Eller at det rett og slett er systemet som avslører sin ineffektivitet i seg selv! Evnene til å snu, fjerne, luke ut og sette inn nye krefter gå nye veier hvor er den? Hvor mange har ikke behov for å se sitt liv utspilt i teatersalen, for slik å avsløre sin hverdags sanne lykke. Evnen til å se en helhet, å gå utenfor skjemaer, ansiennitet, skuff overvåkning og paragrafer. Hvilken kunst er det å peke på andre. Hva om det du peker på er noe du skal lære deg å forstå, gå i rundkjøring for å skape noe nytt og bedre. Bygge videre. Hvilken kunst er det å holde fast?
Hvilken kunst er det å skape lover, regler, paragrafer i det vide og brede for alle andre. Alt et spill med tall bak masker og posisjoner, lage det vanskelig for folk å få hjelp. Kameraderi og parti bok! Spiller på å få enkeltmenneskene til å føle seg alene, og flauheten for å stå frem selv, alle de usynlige innbilningene, forestillingene, og ryktene man så lett frykter.
Berlinmuren er revet, men systemets usynlige og latterlige handelsmurer bygges opp.
Penger som går til krigsmateriell istedenfor til barn og mat, fordi krigsmateriell er blitt en enorm pengeindustri! Hvor gal er denne verden blitt, og årsaken til alt dette er fordi vi mennesker undertrykker behovet for helhet i vårt indre samspill, bak egoets skall og fasade. Vår sannhet, og ikke ser hvor autoritets styrt og strømlinje formet vi egentlig lever, Får du tid til det viktigste? Å utvikle ditt følelsesliv og toleranse ramme videre? Eller er du en selvforsvarskriger fordi du tror du kan alt så mye bedre enn den læreren på to år, den alkoholikeren eller 50 åringen som du møtte akkurat nå?
Det siste skuddet på stammen er jo grensekontrollen inn til Eu. Maktblokkene som tror de har oppskriftene i et enormt papir byråkrati fullt av antiklimaks, med krigen i "Romas bakgård", verdens OL by få år tilbake, et vanvittig blodbad som selveste flaggskipet på hva en verden sitter å ser på.
I Eu blir alt så mye bedre ynder noen å si, nå skal alt bare oversettes på alle språk, enda flere mørke rom, korridorer og prat, prat, prat. Et livsfarlig kameraderi! Hvor liten tillit har vi til at vi sammen skaper vår verden gjennom alt vi sier ja til og passivt eller i handling dermed gjør! Ja til Eu's skremsler før Eu valget i fjor har i klartekst fortalt oss hvor lite politikerne vet om det de later som om de har greie på i sin frykt spredning bak sine flotte titler og mengdens latterligjørende makt mot mindretallene.
Skjønt nå kaller jo enkelte eksperter, EU motstandere for, EU fobi!, og fortsetter å presse på i samme retningen i retning av Brussel betongen, papir haugene og handels murene. Ser man ikke at det som skjer er at det skapes en overklasse, med bakgårder og en verden utenfor full av den følelsesmessige sannheten om lykken for menneskene, naturen og vår klode?
Se konsekvensene av de såkalt lykkelige politiker oppskriftene! Målbart i alt vi ser rundt oss som lider, er utstøtt, utdefinert og ikke har det bra. Jeg fatter ikke at mennesker som styrer har noen apetitt igjen. Nå er det skapt så mange makelighetsvaner, politikere som føler seg så arrogante og trygge i sine posisjoner og roller. Regner ut egne pensjonspoeng, stemmer for egne lønnshopp, fallskjermer og stakkars den som tar fra noen goder....Et samfunn i ulmende angrepsposisjon, fordi de små ikke lenger finner seg i å bli ydmyket, holdt for narr og bli behandlet på samme måte fra år til tiår. Eller skal vi være en gjeng drøvtyggere? Hvor det vi drøvtygger er all den sanne kreativitet som bor i oss alle sammen. Skal verden bestå av en tiskende, vikende, overfladisk, uansvarlig saueflokk med selv forsvarende folk, som pleier sitt ego og ikke tør si sin mening rett til dem det gjelder og se seg selv i speilet. Fordi ingen ting nytter lenger opp mot de store og mektige? Skal vi være falske medmennesker som ikke våger å si ifra i frykt?
Hva forteller det om moderpartiet når ungdoms partipolitiske organisasjoner rakner? Og se nå på hva som skjer når det avsløres medlemsfusk i partiene, med mange statsråder involvert. Da skylder moderpartiet og de ansvarlige på dagens ungdom, også viser det seg at de har alle sammen i sin tid vært en del av denne kulturen, men nå skal man statuere eksempler og tar ungdommen. Det skal bli spennende å følge politikernes overførelse av skyld og ansvar på ungdommen fremover. Oppgjørene i kjølvannet og i partienes evne til å legge ting bak seg og sole seg i fasadenes monopol- spill.
Alle disse usynlige fengslene, som er synlige i konsekvensen rundt oss, men der peker man jo så lett på alle andre. På syndebukken, stempler, og dømmer, overtro, fobier, angst. Over hysteriske eller kontrollerende voksne folk som lærer opp yngre barn til å frykte det samme som dem, fordi de ikke selv våger å ta opp kampen mot sin frykt, redsel for å stille seg for latter og dobbeltmoral!
Hvilket spor var det vi fremelsket for mer enn tyve år siden, da naturen skjenket vårt land en utrolig gave og de eventyrlige oljeinntektene? Den gang skapte også samfunnet prognoser, spådde om fremtiden, som lignet prognosene på slutten av 80 tallet, at alt skulle gå bare oppover, så ble virkeligheten en helt annen. Nå midt i nittiåra ser vi konsekvensene av dette sporet, hvor Norge er et såkalt annerledes land. Et olje berg, så må det bety at mennesker i dette landet tror på at det norske folk kan skape et samfunn som står for andre verdier enn økonomi, industri, forurensing. Hva har oljealderen lært oss alle sammen om våre lidenskaper, om støtte og statsapparatet, om de lettvinte firkantede løsningene og holdningene? Å få penger er livsfarlig, "easy come, easy go" sies det jo så ofte! Joda alt søles bort til ytre murpuss, mens fasaden stadig slår større sprekker.
Ingen vil bli gammel og ensom, men måten dette samfunnet drives på skaper en slik ensomhet. "STØ KURS- GRO!" Uten følelsesmessig engasjement og sosiale antenner tørker alt ut, vår originalitet, og sannhet kveles i ensomhet. Ensomme eldre, speiler uansvarlighet for og ensomheten hos våre barn. Fordi de er konsekvensen. Den såkalte ideelt skapte friheten i demokratiet. Hvorfor bli pensjonist før man kan få leve livet slik man ønsker? Vil vi ha det slik? Et bakvendtland?
Sannheten bak materalismen, kapitalismen, liberalismen, alle nyansene? Hvor lykkelige er våre barn oppi våre valg? Så lykkelig er fremtidsutsiktene våre over hele jorden. Hva annet gjør våpen enn at vi tviholder fast på gamle kriger inni oss, og velger de foreldre styrte løsningene på problemer, som må kommuniseres, og gjenskapes i positivt fortegn i praksis. Ikke teori, for følelseslivet klatrer bare videre gjennom å selv bryte nye barrierer i praksis, ellers blir alt man møter et opplysende speil for å avsløre en dobbeltmoral og sanne følelsesmessige lykke! Det er da følelsene oppleves og man kjenner men lever engasjert! Hvordan lytter verden egentlig til sine barn, som sine følelsesmessige bevisstgjørere eller? Latterliggjøre de som våger, og strukturere dannede kopier for å opprettholde respekten for systemet. Det avlegse og gjennom rustne. Være flink for hvem? For andres beste, eller?
Stadig flere unge stenges ute av dette samfunnet hvor 1 av 10 unge jenter forsøker å begå selvmord i Norge leser jeg i Aftenposten.
Hvordan legger myndigheten forholdene til rette for at omskoleringer er mulig for enkeltmennesket, slik at mennesker kan få begynne et nytt liv igjen, innenfra i seg selv, med de tingene de virkelig har talenter for? Hvis nå livet virkelig var en skole for å videreutdanne sine egne følelser, gjennom å overvinne ytre prøvelser, slippe unge krefter til både i og utenfor seg selv.
Vår fremtid vil tilgjengelig gjøre mer og mer av skolens pugg kunnskap over i den elektroniske verden. Dette letter ethvert menneskes arbeid. Se på interaktive Tv-er, biler som kan kjøre på. Solenergi, motorer som går på natur vennlige brennstoff som de gule blomstene på bondens åker. Hadde det ikke vært for at det er mektige kapital strukturer som styrer, og bestemmer. Hvis naturens øyne fikk bestemme hva da? Våre barn? Hvor mye natur blir det uten vanning, eller i forurensende miljøer? For meg er sammenhengen klar til hvordan vi behandler våre barn, og vårt eget beste. Hvor mye vet vi i dag om hvor uendelig mye mer vi kan utnytte solenergi enn det vi gjør i dag, og alt er igjen snakk om å se kritisk på hvilke retninger vi egentlig driver å forsker i og gå den rette veien.
Se på lykken, for kropp, sjel, helse, i den industrielle hverdag slik den forstås i dag, over hele Europa ser man konsekvensene av den industrielle utviklingen, og dens hærverk i naturen. Det er jo et samfunn som skaper syke mennesker, fordi naturen, verdens valg fører til denne konsekvensen i den syklisk komplette helheten hvor begrepet tid ikke eksisterer.
Har ungdommen det rette bildet av lykken i vårt næringslivs oppskrifter? Hva er egentlig effektivitet i dag? Hvordan kan man måle følelser og ånd i effektivitet?
Statsautorisert utdannelse må alle ha i dag for å være ansett som kloke borgere, påstår de som har det selv, uten å se hva de som alle andre mangler av innsikt på andre like viktige områder. Ta en tur i en bokhandel. Ja, mange ledere trenger mer menneskelig, følelsesmessig innsikt for å bli gode ledere, og de på gulvet trenger mange av lederens handlings egenskaper. Hvordan fungerer dette lærer/elev samarbeidet i praksis? Leke gjemsel bak stolthet og fasade? Hva blir best betalt av innsikt og høyest verdsatt og skal det være slik? Skal det overfladiske materielle konkurranse jaget og stresset få gå på bekostning av behovet for å sette seg inn i andres lidelser, egen utvikling og følelsesmessig innsikt? Som om ikke mennesket i seg selv er effektivt og har krav på respekt og å føle seg verdsatt for den oppgaven som utføres.
Trenger ikke alle aldre videreutdannelse, nærhet til barn og barnebarns levevilkår og er ikke alt man gjør nytt og annerledes en ny innsikt man skal la seg inspirere av? Hvem fortalte mine foreldre at jobben skulle være deres utdannelse, og lykke, uten å fortelle om baksidene. Ta forbilde i sin far som kanskje jobbet i samme jobb i over 30 år ofte med samme arbeidsoppgaver. Hvor mye klokere blir man av ansiennitet?
Skolens pugge lykke. Pugge for hvem da? Datamaskinen er et fantastisk hjelpemiddel i så måte, og medmenneskene som har praksis der du har interesse og er engasjert. Pugge for å tilfredsstille læreren, og glemme det etterpå fordi man ikke har bruk for det? Det er flere folk med passende avgangseksamen enn det er passende jobber til alle de som utdanner seg for å bli kopier. Hvilken fremtid har de unge, en kaotisk reform 94, som egentlig burde kalles alt annet enn en reform. Er det høflige A4 kopier, nikkedukker. Eller er det ungdom med mot og nye perspektiver på aktuelle problemstillinger vi vil skape og som slipper til i respekt uansett alder, eller fortsette å latterliggjøre såkalt dumme spørsmål.
Over 200000 norske barn, lider i dag i hjem hvor det misbrukes alkohol i følge statiske undersøkelser, mørke tallene kjenner ingen! Regjeringen åpner kranen og lar alkoholen flyte fritt, de som styrer skal jo kose seg litt mer. Hva vet de om å sitte i et alkoholisert hjem og være barn innenfor husets fire vegger? Det er 50% skilsmisser. Kriminaliteten øker, knivstikkingen blant ungdommen, flytter problemer fra klasserommet og ut på gata. Stadig flere unge mennesker rammes av tragedier, alt øker, mer og mer vold, perversiteten, barn som mishandles. Hvor leter man etter årsaker, hos offeret, gjerningsmennene eller hos akademikerne og ekspertene?
"De er blitt plassert i kø, vennligst vent..." Nummer og navn! Plutselig en dag oppdager du kanskje at nummeret ditt er falt ut av systemet. Mobiltelefonen er nittiåras måte å rope til hverandre fra fjell til fjell fremfor å ta seg tid til å besøke og prate med hverandre. Er det ikke det vi mennesker er på jorden for å gjøre?
Med våpen kjøpt fra nasjoner som burde vite bedre Norge inkludert kriger verden videre, og med mennesker som styrer fra den ene krigen til den andre med sin fjern kontroll på tv. Fortsetter å stole blindt på de statsautoriserte eksperter, og går lojalt videre i sin vante rutine neste dag, og prater...prater...snakker om trygghet. Står vi ikke opp mot og kjemper for det hver og en av tror på så vil maktens strupetak bare bli større og større.
Er det slik vår stolte krigshistorie er skrevet, gjennom slike oppgjør og utrenskningen av mennesker, også kaller man de som deltar i dette for helter og stiller spørsmål som om de er geniale etterpå? Finnes det noen virkelige helter i en krig som knuser barn, kvinner, massegraver, voldtekter, plyndringer. osv, der man skulle lært seg å lytte til hverandre, dele og bli bedre kjent med det man frykter. Hva skjer rundt i verden i det skjulte med våpen, makt, og loven i hånd? Det vi ser er jo bare medias virkelighets beskrivelse, men hva skjer egentlig av undertrykkelse fordi ikke mennesker står sammen og stiller hverandre opp mot maktapparatet? Istedenfor å se i egne rekker, så finner politikerne feil ved andre, en uholdbar karusell med uansvarliggjøring og likegyldighet!
Hvem bestemte at livet skulle være en oppbevaringsplass i de vante rutiner, og ingen skal forandre meg innstillinger? Derfor har vi sansene og vår frie vilje for å skape et samfunn slik vi ønsker det. Vil vi ha betong og byråkrater så får vi det, mer og mer av alt vi sier ja til...og den som klager og syter men ikke gjør noe. Sier også like mye JA!
Signalene om at vi lever i en samfunns struktur som ikke fungerer, som ikke finner kjærligheten, men jakter etter fluktveier når de helt nødvendige konfrontasjonene med sine medmennesker må tas.
Ja,ja det skal vel være slik, kan ikke gjøre noe hører jeg ofte. Eldre tør ikke gå på gata lenger etter mørkets frembrudd. Barnevernet får mer og mer å gjøre, foreldre som flykter. Barn hvor barnets foreldre føres opp utfra hvem som tar vare på dem. At arvens sannhet er en ganske annen gir de som bestemmer faen i! Der man skulle hatt hjelp til å komme seg videre fremover i samarbeide og kommunikasjon blir ekteskapet gjort til en juridisk og økonomisk statue. Hvor den hjelpen som gis i dag ikke bidrar til annet enn at enda flere flytter fra hverandre, mens barna blør innvendig, og foreldrene flykter fra seg selv!
Hvor dyktig man er blir målt etter hvor flink du er til å tilpasse deg smutthull ene, og ofre deg for jobb og kjenne datter selskapet bedre enn din egen datter og ditt mormor selskap bedre enn ditt familieliv. Det er flotte eksamensresultater for foreldre, stat, regjering og politikere. Men bevares, "Stø kurs" og staten har jo lov til å feile litt med pengesekken til onkel Skrue i bakhånd, og når den er tom så låner man bare litt av barnas penger, eller pumper litt raskere i Nordsjøen!
Toppen på kransekaken, nå skal det strammes inn og skapes et oljefond fordi vi plutselig hadde så mye større ressurser i havet enn før EU valget for å sikre sin pensjonist tilværelse. Alt for å mele sin egen kake, men nå etter at tre retters er spist, så er det oppvasken som står for tur. Skal barna ta denne oppvasken alene?
Vi kan ikke forsikre oss mot usikkerheten, for forandringer og usikkerhet er det eneste trygge i årene som kommer. Hvem er best skodd for å møte disse utfordringene? Mennesker som har levd, vunnet og tapt om hverandre eller de som har overlevd i en trygg, fordomsfull, og kontrollerende pekefinger rolle. Det er lett å se hva andre gjør galt, men hvor flink er man til å forstå budskapet i omgivelsenes daglige møter?
Hvorfor engasjerer vi oss ikke for å gjenreise et nytt verdigrunnlag basert på helt andre verdier? De verdiene som vi alle er skapt for å ta vare på og utvikle oss gjennom kommunikasjon, og forståelse for hele mennesket?
Å inspirere hverandre til ide verksteder, ide grupper, på det lokale, personlige plan og på tvers av alt. Hvor hele kommuner våger å tenke nytt og annerledes i pakt med naturen og den enkeltes innsyn og påvirkningsmulighet. Ekthet og ikke den glatte sort og slips bekledde fasade og ensomme korridorer. La oss alle engasjere oss i hva egentlig kommunen bruker våre skattepenger til, og hvem det er som sitter å bruker dine og mine penger? Få tallene over bordene, ut av skuffer, og hemmelig stempling, la oss stå sammen om å putte inn det som er nytt, annerledes, skapende. Kjærligheten, og sannheten er enkel å følge i praksis hvis vi lytter og hjelper hverandre.
La oss rive ting fra hverandre slik man gjør med et puslespill, for så å sette det sammen igjen, om igjen og om igjen. Få vekk fasader og prestisjerytterier..Hva er galt, hva er det som ikke fungerer? Hva kan vi gjøre for å få det bedre i våre lokalsamfunn, hvor enkeltmenneskene engasjerer seg der pengesekken er, og de unge føler at de blir hørt og respektert?
Andres følelser, og i at ungdommen føler seg som nyttige, kreative, idérike sjeler, da må foreldre være villige til å se nye veier! Ikke bruk og kast mellom de stores konflikter. Hvordan tilbyr de eldre sine ressurser gratis til de yngre?
Filmene Forrest Gump, Eggs, Løvenes Konge, 101 Dalmatinere og Frihetens Regn skildrer jo på en utmerket måte hva jeg forsøker å kommunisere. Filmverden avslører den tidsriktige sannheten, problemet er jo at samfunnet ikke engasjerer seg med å fjerne det filmene avslører, finne årsakene til at et samfunn lager, og eksponerer det filmene viser oss, og gjøre noe med det. Finnes det noe farligere enn når enkeltmennesket føler avmakt og likegyldighet og ikke ser samfunnets usynlige murer p.g.a. stress, avmakt og en likegyldighet til det viktigste vårt eget følelsesliv, forholdet til barna og partneren vår. Da må det gå i oppløsning slik det gjør med vårt samfunn. Hvor mye frihet har DU egentlig? Er det gjeld, og statsautoriserte slaver vi skal være alle sammen. Tenk om vi fikk innsikt i alt det som er hemmeligstemplet i dette samfunnet, og aldri ansvarliggjort!
Bare slik kan et samfunn bedre sin helsetilstand. Ved å stille spørsmål og kreve svar?
Samfunnet trenger en "Ny kurs", som involverer en helhets forståelse av våre liv, hvor vi får innsyn i nasjonens vanvittige ansvarsløse penge bruk.
Barna og følelseslivet vårt er eksamen på hvor nær vi er kjærligheten i våre verdi, og kvalitets- standarder.
Livets reise: En skole og reise i å søke svar på spørsmål, lære å lytte til sine indre stemmer, praktisere ydmykhet, lidelser, og evnen til å få kanalisert den maskuline kraft i begge kjønn på en konstruktiv måte gjennom å støtte, hjelpe, si ja til hverandre. Istedenfor å konkurrere og stjele energi fra hverandre i endeløse maktkamper om hvem som har rett eller tar feil, der dere begge to er speil. dynamiske motpoler og hverandres lærere i frigjøringsprosessen for hverandre! I dag gjør staten mannen rettsløs til sitt eget barn. For et barn er sannheten i ens arv både mor og far. En sannhet det er umulig for barnet å flykte fra. Jo mer mor og far flykter jo vanskeligere lager de rebusen for sine barn til å finne frem i deres eget følelsesliv og sanne lykke. Mannen får sitt følelsesmessige speil i sin kvinne, Og kvinnen får sitt handlingsmessige speil i sin mann. Se hva dere gjør mot og for å forstå hverandre! Begge to har behov for å komme seg videre. Motsetninger har alt å lære av hverandre. To som er like, ser dårligere barnas savn, mangler, behov. Barna er foreldrenes lærer, og eksaminerer daglig foreldrenes følelsesmessige og handlingsmessige allsidighet, fleksibilitet og vilje til positiv forandring. Hvilken kunst er det å holde fast? Kunsten å se hva man gjør mot det som er annerledes, mindre enn seg selv, og lære av alle disse er en av hovednøklene for friheten og kjærligheten.
| Tilbake |